To møller i Christieparken har utnyttet vannet fra Landåsbekken. Den ene, Christie mølle, ligger nederst i parken, ved Gimleveien. Den brant ned ca. 1900, men ble gjenreist i 2004. Den andre lå opp mot dagens Nattlandsveien og fins kun på et bilde fra omkring 1900.
Snekkermester Lars Johannesen (født 1862) på Nedre Vognstølen drev på denne tid snekkerbedrift ovenfor den gamle postveien som går gjennom Christieparken. Maskinene ble drevet med vann fra Landåsbekken, eller Hauka, som den opprinnelig het. Johannessen hadde ordnet med en stemme i Lægdetjernet. Når møllehjulet skulle starte, ble gutter sendt opp til stemmen for å slippe ut vann. Trolig ble vannet samlet i en ny stemme ovenfor møllen før det ble sluppet inn i maskinene.
Lars Johannesen bodde ved folketellingen i 1910 på Vognstølen sammen med sin kone Anna og åtte barn. Samme adresse hadde gartnerarbeider Berent Helland (født 1874), konen Lydia og deres tre barn.
Barkemølle
På 1700-tallet var det en barkemølle på stedet, som ble kalt Kvernhjulsbrotet. Den bergenske forretningsmannen Fredrik Ludvig Konow eide møllen inntil 1833, da Lars Gundersen Nore overtok. Konow eide flere bedrifter deriblant en som drev med skinn. Trolig ble møllen brukt til klargjøring av skinn.
Møllen lå noen meter øst for Nattlandsveien 19, som ble bygget omkring 1945. Nattlandsveien slik den går i dag passerer over der møllehjulet sto. Muren som personene på bildet står på, er en bit av Landåsveien mellom Vognstølen og Landåsleitet.
På det nedlagte nettstedet http://fotomuseum.origo.no var det for noen år siden en diskusjon om det aktuelle bildet. Den ble plassert både i Sandviken, Arna og Møllendal, før den rette løsningen kom.
Møllen lå omtrent der Nattlandsveien 21 ligger. Husene i bakgrunnen er erstattet av Nattlandsveien 14 eller Engeveien 14C.
Veien ovenfor personene er Landåsbakken («Gamlebakken»), en bratt vei opp til Landås gård. Før omleggingen av hovedveien tok Landåsbakken av fra postveien like nord for broen øverst i Christieparken. I dag benyttes rester av Gamlebakken som gangvei fra der bekken går under Nattlandsveien, opp til butikken i Bekkeveien og videre langs bekken opp til den tidligere lærerhøyskolen. På Universitetet i Bergen sin billedsamling er bildet av møllen mellom den gamle postveien og Landåsveien/Nattlandsveien omtalt som “Mølle i Bergen” ca. 1890 – 1910 fotograf: Knoop, UiB Billedsamlingen (UBB-KNOOP-349).
Før postveien ble bygd på slutten av 1700-tallet gikk den eldste veien fra Haukeland til Landås der Engeveien går i dag, ifølge innlegget. Bildet ble tatt fra en haug i nordenden av barnehagen i Soleiveien. Huset i bakgrunnen må altså ha stått der Nattlandsveien 14 eller Engeveien 14C står i dag.
– Fjellet i bakgrunnen er vestsiden av Ulriken. De to smale, hvite stripene helt øverst i bildet er snøfonner oppi Lægdebotn, de ligger slik hvert eneste år
Til 1901 benyttet folk på Landås den gamle Postveien som fortsatt er synlig i Christieparken. Veien gikk over Landåsbroen. Da ble veien flyttet noe lenger øst og kom mellom møllen og Nattlandsveien 14-16.
Kart over Christieparken med omgivelser i 1907. Landåsbekken snor seg gjennom området fra Lægdetjern, Øvre Lægdene og til Vognstølen, der det kommer inn en bekk fra Landåsfjellet i sørøst. I Haukelandsveien, der trikkesløyfen senere kommer, møtes tre veier: Slettebakksveien og Den stavangerske Postvei/Christianiaveien, som går gjennom Christieparken og den nye Nattlandsveien som kom i 1901. Møllen lå litt lenger oppe i parken, på nordsiden av Landåsbekken og kloss inntil den nye Nattlandsveien. Bekkeveien går opp på østsiden av Nattlandsveien og deler seg i to like ovenfor, som i dag. Christie mølle er ikke med på kartet ettersom den brant ned omkring 1900..
Én mølle står i Christieparken i dag, Christie mølle. Den ligger like ovenfor Gimleveien og er bygget etter ideer om hvordan møllen kan ha sett ut. I motsetning til møllen øverst i parken hadde man ikke bilder av denne møllen da den skulle gjenreises. Den opprinnelige Christie mølle ble trolig bygget omkring 1830 og var i bruk til ca. 1860. Omkring 1900 brant møllen ned. Steiner fra grunnmuren lå imidlertid igjen. Dermed hadde Christieparkens Venner litt å gå ut fra da de bestemte seg for å få møllen gjenreist. Foreningen ble stiftet i 1997, med Rolf Amundsen og Agnes og Willy Monsen som ledere.. Etter ett års iherdig dugnadsinnsats og betydelig økonomisk innsats fra mange hold stod møllen ferdig gjenreist høsten 2004.
I årene etter gjenreisingen har mange små og store vært med på å se hvordan korn blir til mel.
