Sparing, kostnadskutt og investering kan være tunge prosesser for mange. For å komme i gang med noe, kan det være en god idé å bruke selvdisiplin og tvinge seg selv til å gjøre det man vet man bør gjøre. På sikt derimot, er det mye enklere dersom man kommer fram til nye sannheter, meninger og holdninger, som gjør at man ikke trenger å tvinge seg selv. Klarer man å komme til et slikt vendepunkt, blir det mye enklere å få god framgang.
La oss se litt på hva det innebærer å nå et slikt vendepunkt:
- Før man når vendepunktet, bryr man seg veldig om hva andre syns og sier. Man konkurrer med naboen og kollegaer om å ha den dyreste bilen, de fineste klærne og det flotteste huset. I og med at det alltid vil være noen som har noe som er nyere og dyrere enn en selv, er dette en konkurranse man aldri vinner og som kan føre til stress, usikkerhet og nedstemthet. Etter man når vendepunktet, innser man at materielle eiendeler kun gjør livet bedre inntil et visst nivå, og man bryr seg ikke om hva andre eier og mener. Man frigjør da energi og penger til å gjøre det man virkelig har lyst til å gjøre.
- Før man når vendepunktet, innbiller man seg at det meste kan kjøpes for penger. Man arbeider gjerne så mye at det går utover både helsen og nære relasjoner, men ser for seg at skaden ikke blir større enn at man kan reparere den i ettertid med alle pengene man har tjent. Satt på spissen velger man ikke å forebygge sykdom med en joggetur, men satser heller på å reparere den med en pille i ettertid. Etter å ha nådd vendepunktet, innser man at det er mye som er viktigere enn penger, for eksempel egen helse og relasjonen til andre mennesker, og at penger ikke kan kjøpe lykke.
- Før man når vendepunktet, opptrer man egoistisk og bryr seg ikke om hvordan levesettet påvirker miljøet. Man mener gjerne at det å redde verden er en oppgave for politikerne. Etter å ha nådd vendepunktet, innser man at overkonsum påvirker miljøet, og at det ikke er en unnskyldning at én persons forbruk utgjør lite i den store sammenheng.
