Økonomisk uavhengighet – hvor mye trenger du?

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Økonomisk uavhengighet

Hvor mye trenger du for å kunne si «hasta la vista, baby» til sjefen din? 🙂

En nokså vanlig «tommelfingerregel» er at du kan leve av avkastningen av kapitalen din når den er 300 ganger så stor som ditt månedlige forbruk (eller 25 ganger årlig forbruk). Bruker du kr 20.000 hver måned, kan du altså leve av avkastningen dersom du sparer opp kr 6.000.000. Hvorfor akkurat så mye? Tommelfingerregelen blir ikke alltid så godt begrunnet, men her er et forsøk på forklaring fra min side. 300 ganger månedlig forbruk gjør at du må kreve en realavkastning på kapitalen din på 4 %. Dette er altså avkastning etter skatt og inflasjon. Det kan kanskje høres litt lavt ut (aksjemarkedet sies jo ofte å gi 10 % avkastning hvert år i gjennomsnitt), men egentlig er dette et relativt ambisiøst avkastningskrav. For det første vil skatt og inflasjon spise mye av avkastningen. Dette er en årlig kostnad som må dekkes. For det andre er det veldig risikabelt å kun investere i en enkelt aktivaklasse når du skal leve av kapitalen din. 100 % eksponering mot aksjemarkedet vil for eksempel ikke være noe ideell løsning. Det vil være mye bedre å ha en god del i aksjer, men i tillegg noe i eiendom og obligasjoner (eventuelt helt andre ting). Da vil risikoen reduseres, og man vil oppnå en mye jevnere avkastning (som jo er en stor fordel når man skal leve av avkastningen).

Å spare opp 300 ganger det man bruker hver måned kan kanskje høres voldsomt ut, og da særlig dersom man per i dag bruker mye per måned. Bruker du for eksempel kr 50.000 hver måned, så må du bygge opp en formue på hele kr 15.000.000. Hvis 300 ganger ditt månedlige forbruk blir en sum som er så stor at du mister litt motet, så er det et par grep du kan ta:

Du kan lære deg å leve med et lavt forbruk. Å leve på lite er for meg blitt et slags ideal, men jeg vet at ikke alle er enige med meg i dette. Samtidig tror jeg at mange har et høyt forbruk uten at det gir dem noe økt livskvalitet, så jeg er overbevist om at mange lurer seg selv på dette området. Vi har alle ulike erfaringer, men livet har i hvert fall lært meg at man ikke blir lykkelig av å stadig kjøpe nye ting. Tvert imot. Jeg kjenner mange som stresser rundt og har et svært høyt forbruk, men som opplagt ikke er særlig fornøyd med tilværelsen. Misforstå meg ikke, jeg er på ingen måte noen asket. Men for meg er det slik at det er opplevelser som gir livet mening, ikke det å stadig kjøpe noe nytt. Nå trenger selvsagt ikke opplevelser å være gratis. Noen er det, sånn som den gleden det gir en når en får et skikkelig smil fra en fire måneder gammel baby. Andre opplevelser koster litt penger, slik som pizza og øl med gode kompiser en lørdags kveld (luksus for en småbarnsfar), mens andre opplevelser kan koste mye penger, sånn som å dra for å oppleve Uluru (Ayers Rock) i Australia. Jeg har både fått en baby til å smile, spist pizza og drukket øl med gode kompiser og opplevd Uluru, og ville slett ikke byttet disse opplevelsene mot for eksempel en ny iPhone (selv om den jeg har begynner å få noen alderdomstendenser). En bonus ved å leve på lite er forresten at dette er noe av det mest effektive du kan gjøre dersom du er opptatt av å ta vare på miljøet.

En annen side ved dette er at mange sannsynligvis kan klare seg med en god del mindre når de slutter å arbeide. Når det er snakk om jobb, tenker mange kun på inntektssiden, men for mange har jobben også en stor relativt stor kostnadsside. Hva slags kostnader det er snakk om vil variere fra jobb til jobb, men her er noen eksempler på jobbrelaterte kostnader:

• Man må ha to biler i husholdningen, selv om man bare trenger en på fritiden.
• Det koster kr 1.000 hver måned å parkere bilen på jobben.
• Jobben krever at man har andre (og dyrere) klær enn de man egentlig liker å gå med.
• Jobben legger beslag på så mye tid at man kjøper hjelp i hjemmet (for eksempel hjelp til husvask, maling av huset og så videre).
• Jobben gjør en så stresset at man er nødt til å gå til behandling (for eksempel massasje) hver uke.
• Jobben gjør en så stresset og utsatt for sykdom at man stadig må kjøpe medisiner.
• Jobben gjør en så sliten at man ikke har noe overskudd til å leke med ungene på ettermiddagen. I stedet sender man dem stadig på kino eller på bowling for å få litt ro i huset.
• Jobben legger beslag på så mye tid at man nesten aldri er hjemme. Den stadige dårlige samvittigheten gjør at man kjøper dyre gullsmykker til kona og masse dyre leker til ungene.

Ok, jeg setter det litt på spissen her, men håper du tar poenget. Selv om jobben din gjør at du hver måned får kr 30.000 inn på konto, så betyr ikke det nødvendigvis at hele beløpet er fritt disponibelt. Hvis kr 3.000 av disse går med til å dekke kostnader som du ikke ville hatt dersom du ikke hadde hatt akkurat den jobben, så er den egentlige inntekten 10 % lavere enn den utbetalte lønnen.

Du kan slutte i din vanlige jobb, men likevel jobbe litt. En annen måte å redusere det beløpet du trenger før du kan slutte å arbeide på, er rett og slett å belage seg på at du fortsatt skal jobbe litt. Da kan du leve av en kombinasjon av avkastningen av kapitalen din og noe aktiv arbeidsinntekt. La oss si at du har funnet ut at du vil trenger kr 25.000 hver måned når du slutter å arbeide. Ganger du kr 25.000 med 300, kommer du da fram til at du vil trenge kr 7.500.000 før du kan slutte i jobben. Etter å ha tenkt deg litt om, kommer du imidlertid fram til at det kan være greit å fortsatt ha en viss tilknytning til arbeidslivet, og at du kan tenke deg å jobbe noen få timer hver uke. Hvis en slik deltidsjobb kan gi kr 10.000 utbetalt hver måned, reduseres det du trenger av avkastning fra kapitalen din til kr 17.000, og det beløpet du må spare opp før du slutter i din vanlige jobb reduseres til kr 4.500.000.

Hvis man ønsker å fortsette å jobbe litt, er det et par ting man bør legge vekt på:

1. Finn noe du trives med. Å gå fra en 40-timersjobb man trives brukbart med til en 15-timersjobb man hater er ingen god løsning. Det ideelle er å finne noe som man interesserer seg for og som man syns det er meningsfullt å bruke tid på.
2. Fleksibilitet. For meg personlig er den største fordelen med å være økonomisk uavhengig at man får mye mer frihet. Frihet til å gjøre det man vil og frihet til å bestemme over egen tid. Den ideelle deltidsjobb vil derfor være en der du selv kan bestemme når du skal jobbe. Det kan selvsagt være vanskelig å finne en slik jobb, men jeg ville i hvert fall ikke ha basert meg på en jobb som hadde krevd at jeg måtte være fysisk tilstede hver mandag, onsdag og søndag kl. 10.00 – 14.00 hver uke.

Hva er så min egen plan? Som jeg har nevnt tidligere, så har jeg satt meg som mål at jeg innen 31.12.2018 skal ha bygd opp en netto finansformue på kr 4.000.000, og at jeg da kan slutte i min vanlige jobb. Deler du kr 4.000.000 på 300, får du imidlertid kun kr 13.333, og dette er mindre enn det jeg ser for meg å klare meg på hver måned. Her er min plan for hvordan jeg skal kompensere for at jeg ikke helt og holdent kan leve av 4 % avkastning av kapitalen min:

• Jeg har et par styreverv. Arbeidsinnsatsen her ligger i selve styremøtene og det å forberede seg til disse møtene. Selve styremøtene er kun noen få ganger i året, og jeg får vite når de skal være lang tid i forveien. Disse lar seg derfor lett innpasse i en ellers fri tilværelse. Det har også blitt mer og mer vanlig at noen av styremedlemmene deltar via Skype, slik at det ikke er et absolutt must at alle er samlet i samme rom. Forberedelsene til styremøtene kan selvsagt gjøres hvor som helst. Styrevervene mine gir meg mye. De gjør at jeg møter interessante mennesker og at jeg opprettholder en viss kontakt med næringslivet. Jeg ser derfor for meg å fortsette med styreverv (og gjerne ta på meg enda flere) når jeg slutter å arbeide.
• Blogging. Per i dag har jeg ikke de store inntektene fra denne bloggen, men jeg elsker å skrive, så ved litt mer innsats og en mer profesjonell blogg, tror jeg at jeg kan øke disse inntektene. Dette er selvsagt også en type jobb som kan utføres hvor som helst i verden.
• Aktiv investering. Jeg er godt over middels interessert i aksjer og andre aktivaklasser, og tror at jeg ved å bruke noen få timer per uke på mine investeringer kan klare å oppnå en avkastning som ligger en god del over 4 %. Klarer jeg for eksempel å oppnå en realavkastning på 6 % (som jeg anser som ambisiøst, men realistisk), så vil den månedlige gjennomsnittsavkastningen bli på kr 20.000, som er omtrent det jeg bruker per i dag hver måned.
• Drittjobber i perioder hvis nødvendig. Motivasjonen min for å slutte å jobbe er stor, så jeg er innstilt på å ta en viss risiko. Skulle ting skjære seg skikkelig, er jeg innstilt på å ta noen drittjobber i kortere perioder for å spe på inntekten min. Jeg er overhodet ikke noe snobbete på dette området.

I tillegg til punktene for å spe på inntektene ovenfor, har jeg tenkt på tiltak som gjør at kostnadsnivået mitt ikke trenger å være høyere enn det må være når jeg slutter å jobbe. Det viktigste jeg har kommet fram til her er at jeg ikke skal ha noen nært forestående prosjekter på huset og i hagen når jeg slutter å jobbe, og at jeg på forhånd skal kjøpe inn nye klær og nytt utstyr (mobiltelefon, pc, sportsutstyr osv.) som gjør at kostnadene mine til slikt vil bli svært lave de første årene.

Jeg vil understreke at min drømmetilværelse ikke vil være å sitte å vifte med tærne på en strand på Mauritius. Min drømmetilværelse er et aktiv liv, men et liv der jeg er herre over egen tid. Planen min er derfor tilpasset mitt syn på en ønsket framtid, og trenger slett ikke å passe med ditt syn på dette.