Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan leser mer om temaet og bloggen hans under Økonomisk uavhengighet
I første innlegg i denne serien om økonomisk uavhengighet skrev jeg om 14 grunner til at de fleste av oss ikke vil bli økonomisk uavhengige. Dette gjorde jeg ikke for å ta motet fra dere, men heller for å understreke at det å bli økonomisk uavhengig vil kreve mye av deg. En ting er å gå ifra kandidat for Luksusfellen til å få orden på økonomien. Det kan kanskje kreve en del, men ikke på langt nær så mye som det å gå fra å ha orden på økonomien til å jobbe for økonomisk uavhengighet. La oss se på noen områder hvor forskjellene er spesielt store:
- Sparerate
- Lars Luksusfellen har en sparerate på 0 eller mindre. Han bruker det han tjener hver måned, og gjerne litt mer enn det også.
- Ola Orden har en sparerate på 10 %. Han bygger seg sakte, men sikkert opp en fin sum som han kan spe på pensjonen med når han blir 70 år.
- Unni Uavhengig har en sparerate på mellom 20 og 90 %.
- Forventet avkastning
- Lars Luksusfellen har en negativ avkastning på sin «formue» fordi han har mye mer gjeld enn finansielle eiendeler.
- Ola Orden investerer primært i et trygt indeksfond og oppnår dermed aksjemarkedets gjennomsnittsavkastning. I tillegg har han noe investert i et aktivt fond, men dette har tapt mot indeks de siste årene.
- Unni Uavhengig bruker en del tid på sine investeringer og velger nøye hvilke fond og enkeltaksjer hun investerer i. Noen år taper hun mot indeks, men på lang sikt slår hun den.
- Kunnskapsutvikling
- Lars Luksusfellen leser Donald Duck og av og til en kriminalroman. En fagbok har han ikke lest siden han gikk på videregående.
- Ola Orden abonnerer på Dine Penger og leser av og til en fagbok som er relevant for det yrket han har.
- Unni Uavhengig bruker mye tid på å utvikle kompetansen sin og leser i gjennomsnitt to bøker i måneden.
- Tankevirksomhet
- Lars Luksusfellen tenker ikke noe på penger, utover at han av og til er bekymret for framtiden.
- Ola Orden tenker en del på penger og sjekker et par ganger i året hvordan nettoformuen har utviklet seg.
- Unni Uavhengig tenker på sitt store mål om å bli økonomisk uavhengig hver eneste dag, hun sjekker jevnlig hvordan det går med nettoformuen sin og er alltid på utkikk etter nye måter å øke inntektene eller kutte kostnadene på.
- Arbeidsinnsats
- Lars Luksusfellen jobber deltid og bruker mye av tiden han er på jobb til ting som egentlig ikke har noe med jobben å gjøre.
- Ola Orden jobber heltid, men er veldig opptatt av at jobb er jobb og fritid er fritid.
- Unni Uavhengig vet at det å bli økonomisk uavhengig ikke er en spasertur i parken og er villig til å jobbe mer enn de fleste andre for å nå målet sitt. Hun ofrer litt tid til hobbyer og tid sammen med familien for å klare å jobbe så mye, men vet at det kun er snakk om for en tidsbegrenset periode. Hun er ikke arbeidsnarkoman, men vet at gjennomsnittlig innsats kun gir gjennomsnittlige resultater. Hennes arbeidsuke er på cirka 50 timer i gjennomsnitt.
- Innstilling
- Lars Luksusfellen er fryktelig negativ av seg. Han skylder på samfunnet og alle rundt seg for at han sliter økonomisk.
- Ola Orden er mye positiv, men hiver seg på når kollegaene hans begynner å snakke stygt om sjefen og lønna.
- Unni Uavhengig vet alt annet likt så kommer man mye lenger med en positiv innstilling, og har bestemt seg for at ingenting skal knekke henne.
- Selvdisiplin
- Lars Luksusfellen har svært lite selvdisiplin. Han lever livet etter innfallsmetoden og beveger seg ikke i noen bestemt retning.
- Ola Orden har noe selvdisiplin, men går fort lei og hiver seg på nye ting.
- Unni Uavhengig har jobbet hardt for å utvikle selvdisiplinen sin. Hun gjør det hun vet hun bør gjøre, uavhengig av om hun føler for å gjøre det. Hun vet at det gir de beste resultatene (og de beste følelsene) på lang sikt.
Jeg har satt forskjellene veldig på spissen ovenfor. Det er selvsagt ikke alle som har oppnådd økonomisk uavhengighet som identifiserer seg fullt ut med Unni Uavhengig. Men jeg tviler sterkt på at mange økonomisk uavhengige identifiserer seg noe særlig med Lars Luksusfellen.
Hovedbudskapet mitt er at det å bli økonomisk uavhengig er krevende. Mange som observerer folk som lykkes på ulike områder (det være seg innen sport, næringsliv, underholdningsbransjen osv.), tror at de som nyter stor suksess er født begavet eller at de har hatt mye flaks i livet. Men det er fordi de kun ser de ytre resultatene av all innsatsen som er lagt ned. Dersom du leser noen biografier om kjente personer, er det påfallende hvor mange utfordringer, skuffelser og problemer de fleste av dem har opplevd, og ikke minst hvor mye hardt arbeid de har lagt ned. Men de har ikke latt seg knekke og de har fortsatt å stå på selv når ting så svart ut. Å bli økonomisk uavhengig vil derfor i stor grad handle om at du må utvikle deg som person. Du må kjøre på videre der andre gir opp, du må møte opp når kroppen sier at den ikke vil, du må takle kritikk som andre lar seg knekke av, du må tørre å skille deg ut fra andre, du må heve deg over hverdagslige småproblemer og du må fokusere mye mer på hvor du vil på lang sikt enn det andre gjør. Krevende? Jepp, ikke tro noe annet. Umulig? Nei, slett ikke hvis du virkelig, virkelig, virkelig vil det.
