Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og blogggen hans under Millionærskolen
I forrige innlegg skrev jeg om at du må kvitte deg med dyr gjeld før du begynner å investere. I tillegg til å kvitte deg med dyr gjeld, bør du også opprette en bufferkonto (dersom du ikke allerede har en).
En bufferkonto er en bankkonto der du har et innskudd som kun skal brukes til uforutsette kostnader. Det er mange fordeler med å ha en bufferkonto. Den mest opplagte fordelen er at du slipper å ta opp et svindyrt forbrukslån dersom vaskemaskinen eller lignende plutselig skulle ta kvelden. En annen fordel, som ikke diskuteres like ofte, er at du ved hjelp av en bufferkonto kan være ditt egen forsikringsselskap for alle småtingene du eier. Særlig i elektronikkbransjen er det vanlig å selge veldig dyre forsikringer knyttet til det enkelte produkt. Kjøper du en ny mobiltelefon eller en ny tv, får du ofte spørsmål om du vil tegne en forsikring i tilfelle du skulle være uheldig. Mitt råd er å alltid si nei til slike forsikringer. Kostnaden kan kanskje virke beskjeden per år for det enkelte produkt, men over år kan det bli en stor helt unødvendig ekstrakostnad dersom du har for vane å si ja til slike forsikringer.
Så, hvor stor skal en bufferkonto være? Dette finnes det ikke noe fasitsvar på, for det vil avhenge av mange ulike faktorer. Følgende retningslinjer kan imidlertid være greie å ta utgangspunkt i:
- Hvis du har mye dyr gjeld, bør du prioritere å kvitte deg med denne framfor å bygge opp en stor bufferkonto. En viss bufferkonto bør imidlertid alle ha. Har du mye dyr gjeld og ingen bufferkonto, vil jeg anbefale at du fordeler det du sparer hver måned 50/50 mellom nedbetaling av gjeld og oppbygging av en bufferkonto, fram til du har kr 10.000 på bufferkontoen.
- Når du har kvittet deg med den dyre gjelden din, øker du bufferkontoen din til en utbetalt månedslønn.
- Når bufferkontoen din tilsvarerer en utbetalt månedslønn, fordeler du det du sparer hver måned 50/50 mellom videre oppbygging av bufferkontoen og investering. Dette gjør du fram til bufferkontoen tilsvarer to utbetalte månedslønner.
Følger du denne framgangsmåten, vil du gradvis bygge opp bufferkontoen din etterhvert som du kvitter deg med dyr gjeld og du vil ende opp med en bufferkonto som tilsvarer to utbetalte månedslønner. Dette vil for de fleste være en tilstrekkelig stor bufferkonto.
Vær streng med deg selv når det gjelder hva du kan bruke bufferkontoen til. Å bruke av bufferkontoen til å kjøpe ny oppvaskmaskin fordi den gamle går i stykker, er greit. Å kjøpe ny oppvaskmaskin fordi den gamle har fått en ripe i døren, er ikke greit. Å bruke av bufferkontoen fordi du holder på å sulte i hjel, er greit (her snakker vi om at du er helt tom for mat, har du hermetisk ananas som du kan spise i et par dager fram til neste lønning, bør du gjøre det). Å bruke av bufferkontoen til å gå på en fin restaurant, er ikke greit. Jeg håper du forstår hva jeg mener – en bufferkonto skal kun brukes når det oppstår en liten «krise», ikke når det plutselig dukker opp noe spennende å bruke penger på.
