Category: My way to financial independence

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Økonomisk uavhengighet

«Kaizen» er et japansk ord og betyr omtrent «forbedring» på norsk. Når det brukes som et begrep i næringslivet, betyr det imidlertid oftere et opplegg for kontinuerlig forbedring, altså at man alltid kan sikte litt høyere og bli litt bedre. Nettopp dette er tema for dette innlegget.

Hvis utgangspunktet ditt er at alt bare er rot i privatøkonomien din, så er det det å få orden på de største tingene som teller. Bruker du for eksempel mer enn du tjener hver eneste måned og har opparbeidet deg en stor kredittkortgjeld, så bør du først se på hvordan du kan kutte bo-, transport- og matkostnadene dine. Er utgangspunktet dårlig, har de fleste veldig mye å hente på disse store kostnadspostene. Når du imidlertid har fått orden på alt det grunnleggende og kanskje også klart å etablere en ganske høy sparerate, så har du i utgangspunktet flere valg:

1. Du kan slå deg til ro med den spareraten og den inntekten du har og si til deg selv at du ikke vil klare å kutte kostnadene noe mer uten at det går utover livskvaliteten din, og at det er lite du kan gjøre for å øke inntekten din.
2. Du kan si til deg selv at det alltid er rom for forbedringer, og at mange småting over tid kan utgjøre ganske mye.

Jeg vil anbefale at du velger løsning nummer to, og det er to grunner til det:

1. Matematisk sett er det faktisk slik at mange småting over tid kan utgjøre ganske mye. Du kan gjøre narr av de som kutter ut kaffen på bensinstasjonen og slutter å kjøpe VG hver dag for å spare noen få kroner, men klarer du å spare kr 50 hver eneste dag, og investerer disse pengene til 10 % årlig avkastning, så har du en million etter 20 år. Eller la oss si at du klarer å forbedre deg med kun en eneste prosent hver måned framover. Da vil du få en dobling på under seks år. Ja da, seks år er ganske lang tid, men disse årene vil gå uansett, og i ettertid er det vel langt bedre å fått til en dobling enn å ikke ha fått til noen ting?
2. Å være tilfreds med den spareraten man har klart å etablere og den inntekten man har, høres kanskje behagelig ut, men de fleste vet at det i lengden er lite fruktbart å bare befinne seg i komfortsonen sin. Jeg mener ikke at du skal bli en ufyselig streber som går over lik for å karre til deg mest mulig, men de fleste av oss yter best og har det best når vi utfordrer oss selv litt og stadig setter oss nye mål.

La meg bruke mitt eget mål for 2016 som et eksempel i denne sammenheng. I fjor sparte jeg kr 20.000 i måneden, noe som utgjorde en sparerate på om lag 50 %. Mange vil si at det er en svært høy sparerate som jeg burde være godt fornøyd med. Jeg har imidlertid satt meg et ambisiøst mål om å slutte i min vanlige jobb 31.12.2018, og vet at jeg er nødt til å øke spareraten ytterligere for å ha mulighet til å klare å nå dette målet. For 2016 satte jeg meg derfor som mål at jeg skulle øke den månedlige sparingen til kr 21.000. Jeg hadde imidlertid ikke noen opplagte store kostnadsposter som jeg kunne spare vesentlig på, så da ble det heller til at jeg måtte gå løs på mindre poster. Her er noen av de konkrete tiltakene jeg kom fram til:

• å slutte med munnskyll
• billigere barbering
• billigere mobilabonnement
• færre ferieturer til utenlandet
• mindre internettbruk i utlandet
• bake mer brød selv

Så langt i år har jeg fulgt opp alle disse tiltakene, og har klart å spare kr 21.000 i måneden.

Mange som bestemmer seg for å forbedre seg på et område, ser etter kvantesprangløsninger. De har sittet ti år i sofaen og spist potetgull, men leter etter en superkur som skal gjøre dem til bikinimodeller på to måneder. Eller de har opparbeidet seg en stor kredittkortgjeld og har gått skikkelig i luksusfellen, men tror at de skal få alt på stell igjen i løpet av noen måneder. I den virkelige verden er det små forbedringer over tid som er den mest realistiske løsningen. En gradvis endring mot en sunnere livsstil er for eksempel den beste oppskriften for hvordan en sofagris kan bli en spreking. Misforstå meg ikke, det finnes mange eksempler på kvantesprang også, og du skal selvsagt ikke lukke øynene for muligheter som måtte dukke opp. Tjener du i dag kr 500.000 per år, og blir sterkt oppfordret til å søke på en jobb der du kan tjene kr 800.000 per år, har du for eksempel en mulighet til å gjøre et kvantesprang. Men ikke forvent at slike muligheter skal dukke opp for ofte. De fleste av oss får kun noen få slike muligheter i løpet av livet, og ofte er det slik at det er ordtaket «it takes ten years to become an overnight success» som gjør seg gjeldende i slike situasjoner.

Jeg vil gjenta at dette ikke er tips for deg som er i et økonomisk uføre og som trenger hjelp med det mest grunnleggende. Dette er mer en måte å tenke på for deg som allerede er en «flinkis», men som fortsatt er sulten og ønsker å nå enda høyere.

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans her

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Økonomisk uavhengighet

Selv om du kanskje ikke tenker over det så ofte, så er tid på mange måter din aller viktigste ressurs. Tenk deg at du fikk tilbud om å få absolutt alt du ønsker deg her i livet, men forutsetningen var at du kun fikk leve ett døgn til. Ville du ha hoppet på et slikt tilbud? Med mindre du er en usedvanlig livstrøtt person, ville du avslått dette tilbudet, for ett døgn er ikke mye å skryte av. Men selv om tid er blant våre viktigste ressurser, så er det svært mange av oss som ikke utnytter denne ressursen på en god måte. Skal du imidlertid bli økonomisk uavhengig, er du nødt til å utnytte tiden din på en god måte.

Ofte er det lettere for oss mennesker å se problemer enn muligheter, og i dette innlegget skal jeg diskutere en praktisk metode som lar deg fokusere på problemer (i hvert fall for en stund). Metoden er som følger:

1. Ta for deg et mål du har satt deg og skriv ned alle problemer som kan oppstå på din vei mot dette målet.
2. Lag deretter to nye lister – en der du samler de problemene som du i begrenset grad kan gjøre noe med, og en der du samler de problemene som du i stor grad kan gjøre noe med.
3. Legg den første listen til side og bruk tiden din på de problemene som står på den andre listen.

La meg illustrere denne metoden med et eksempel. La oss si at du har satt deg et ambisiøst mål om å øke inntekten din med 25 % kommende år. Etter å ha tenkt deg litt om, kommer du fram til at følgende problemer kan hindre deg fra å nå dette målet:

1. Arbeidsledigheten i Norge er stigende.
2. Den generelle lønnsveksten er varslet å bli meget lav i år.
3. Du jobber i en bedrift der «alle tjener det samme».
4. Du har kun en inntektskilde.
5. Fall i oljeprisen gjør at Norges gullalder er over.
6. Du er ikke en særlig profesjonell arbeidstaker – du kommer ofte for sent til møter, du forbereder deg dårlig når du skal presentere noe og du gjør ofte private ærend i arbeidstiden.
7. Du bruker kveldene kun på tv og sosiale medier.
8. Du har et lavt energinivå på grunn av dårlige matvaner og mangel på mosjon.
9. Du har ikke en mastergrad.
10. Du hadde dårlige karakterer på skolen og har tatt en iq-test som viser at du ikke er den skarpeste kniven i skuffen.

La oss nå gruppere disse problemene i ting du kan gjøre noe med og ting du i begrenset grad kan gjøre noe med. La oss først ta de problemene som du kan gjøre lite med, i hvert fall på ett års sikt:

1. Arbeidsledigheten i Norge er stigende.
2. Den generelle lønnsveksten er varslet å bli meget lav i år.
3. Fall i oljeprisen gjør at Norges gullalder er over.
4. Du har ikke en mastergrad.
5. Du hadde alltid dårlige karakterer på skolen og har tatt en iq-test som viser at du ikke er den skarpeste kniven i skuffen.

La oss så ta de problemene som du i stor grad selv kan løse:

1. Du jobber i en bedrift der «alle tjener det samme».
2. Du har kun en inntektskilde.
3. Du er ikke en særlig profesjonell arbeidstaker – du kommer ofte for sent til møter, du forbereder deg dårlig når du skal presentere noe og du gjør ofte private ærend i arbeidstiden.
4. Du bruker kveldene kun på tv og sosiale medier.
5. Du har et lavt energinivå på grunn av dårlige matvaner og mangel på mosjon.

Noen av punktene er litt i grenseland her, men slik vil det typisk være. Prøv å være mest mulig realistisk og ikke glem tidshorisonten for målet (det er mye mer man kan påvirke på ti års sikt enn på ett års sikt). Hva er så poenget med denne øvelsen?

1. Den tvinger deg til å ta av deg offerhatten og til å bruke tiden og energien din på ting som du faktisk kan påvirke og gjøre noe med.
2. Den gir deg en oversikt over problemer som du ikke kan gjøre noe med. Selv om du ikke skal bruke tid på disse, så tror jeg det er meget nyttig å ha en slik liste. Da har du et bevisst forhold til disse problemene, framfor at de ubevisst dukker opp hver gang du i en presset situasjon trenger en bortforklaring på at du ikke har noen framgang. Disse problemene skal ikke skyves under teppet. Vi skal erkjenne at de er høyst reelle, men at vi dessverre ikke kan gjøre så mye med dem.

Dette handler til en viss grad om å være litt tøff med seg selv. «Folk flest» kan tillate seg bruke tid på å klage på været og de dårlige økonomiske tidene, men skal du bli økonomisk uavhengig, har du ikke tid til det. Folk flest kan tillate seg å sause sammen ting de kan gjøre noe med og ting de ikke kan gjøre noe med i en salig suppe, men skal du bli økonomisk uavhengig, må du velge å bruke energien din på det som faktisk betyr noe. Folk flest kan ta på seg offerhatten og nyte den sympatien man får fra andre når man har på den, men skal du bli økonomisk uavhengig, klarer du deg best uten den hatten. Jeg mener på ingen måte å rakke ned på folk flest her, men realiteten er at folk flest aldri blir økonomisk uavhengige, så du er nødt til å ta litt avstand fra det normale og gjennomsnittlige hvis du skal klare å bli økonomisk uavhengig.