Økonomisk uavhengighet – den første nøkkelen

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Økonomisk uavhengighet

Det finnes fire nøkler til økonomisk uavhengighet:

  1. Høy (og økende) sparerate
  2. Høy (og økende) inntekt
  3. Fornuftig pengeplassering
  4. Mental styrke

Disse fire nøklene er ikke helt uavhengige av hverandre, men man bør heller ikke blande dem for mye sammen.

Den første nøkkelen er altså høy (og økende) sparerate. Skulle jeg rangert de fire nøklene, vil jeg kanskje si at dette er den aller viktigste. Hvor mye du klarer å spare hver måned er av helt avgjørende betydning for hvor raskt du kan klare å bli økonomisk uavhengig. La oss se på noen forenklede eksempler (har kun tatt med effekten av det man sparer, ikke noe påslag for avkastning):

  1. Sparer du 10 % hver måned (som mange som skriver om personlig økonomi anbefaler), vil du bruke hele 10 måneder på å spare opp til en måneds forbruk.
  2. Sparer du 20 % hver måned, vil du bruke 5 måneder på å spare opp til en måneds forbruk.
  3. Sparer du 50 % hver måned, vil du hver måned spare opp nok til en måneds forbruk.
  4. Sparer du 67 % hver måned, vil du hver måned spare opp nok til to måneders forbruk.
  5. Sparer du 90 % hver måned, vil du hver måned spare opp til ni måneders forbruk.

Selv om beregningene ovenfor er ganske så opplagte, vil jeg at du skal se nøye på tallene. Det er en helt enorm forskjell på det å spare kun 10 % hver måned kontra det å spare 50 % eller mer. Forskjellene er faktisk så store at vi kan si at:

  1. Sparer du 10 % hver måned, beveger du deg som en skilpadde framover mot målet om økonomisk uavhengighet.
  2. Sparer du 20 % hver måned, beveger du deg som en eldre mann framover mot målet om økonomisk uavhengighet.
  3. Sparer du 50 % hver måned, beveger du deg som en hund framover mot målet om økonomisk uavhengighet.
  4. Sparer du 67 % hver måned, beveger du deg som en gepard framover mot målet om økonomisk uavhengighet.
  5. Sparer du 90 % hver måned, beveger du deg som en passasjer i en Ferrari framover mot målet om økonomisk uavhengighet.

Se for deg en skilpadde, en eldre mann, en hund, en gepard og en Ferrari stå på startstreken. Målet er en kilometer unna. Når Ferrarien er i mål vil skilpadden bare ha tatt noen få skritt. De andre vil befinne seg et eller annet sted i mellom.

Ok, håper du forstår hvor jeg vil hen med dette. Spareraten ruler i dette spillet. Du kan tjene så mye du vil, og være ekstremt god til å velge aksjer eller andre ting å investere i, men hvis spareraten er lav, vil det ta veldig lang tid å bli økonomisk uavhengig. Høy og stigende sparerate er det du bør fokusere aller mest på, i hvert fall i starten.

Hvis du akkurat har kommet i gang, har jeg en real utfordring til deg. Den går ut på at du skal ta utgangspunkt i det du klarer å spare per i dag, og deretter øke spareraten din med ett prosentpoeng hver måned. Klarer du å spare 20 % av lønnen nå i februar, skal du altså spare 21 % i mars, 22 % i april, 23 % i mai og så videre. Ett prosentpoeng hver måned høres kanskje ikke all verden ut, men det vil etter hvert kreve en god del av deg å følge opp en slik plan. Og ikke gi deg for tidlig. Du ønsker ikke å være en skilpadde eller en eldre mann i dette spillet, så målet ditt bør minst være at du skal bli en hund.

Hva er så min egen sparerate? Per i dag er den omtrent 52 %, så jeg er altså en ganske sprek hund. 🙂 Da jeg begynte å spare for mange år siden, var spareraten min på om lag 10 %, og jeg har gradvis økt den siden. Veksten i spareraten har imidlertid avtatt kraftig de siste par årene, og slik vil det ofte være. Etter at man har sluttet å sløse bort penger på tull, og i tillegg trimmet ned en del øvrige kostnadsposter, kommer man til et punkt der man blir nødt til å gjøre til dels drastiske endringer hvis man skal redusere kostnadene ytterligere. For meg ville dette for eksempel vært å selge bilen (som er veeeeeldig praktisk å ha for en småbarnsfar) eller flyttet til et billigere hus eller en leilighet. Så langt har jeg ikke vært villig til å gjøre slike drastiske endringer, og det gjør at jeg ikke har mulighet til å kutte kostnadene mine noe særlig mer enn det jeg allerede har gjort. Spareraten kan jeg imidlertid selvsagt fortsatt øke ved å øke inntektene mine, og det er der mitt hovedfokus vil ligge framover.

Pengetips #71 – Passiv inntekt

Et viktig begrep når det er snakk om formuesbygging, er passiv inntekt. Med passiv inntekt menes inntekt som ikke er avhengig av din arbeidsinnsats, og som krever lite oppfølging. Motstykket til passiv inntekt er aktiv inntekt, og det beste eksempelet på aktiv inntekt er arbeidsinntekten din. Et godt eksempel på passiv inntekt, er rentene fra et bankinnskudd. Har du for eksempel 10 millioner kroner i banken, og banken betaler deg 5 % rente for disse pengene, vil du årlig ha en passiv inntekt på 500.000 kroner. Det fine med passiv inntekt er at den ikke krever noe særlig av din tid. De 500.000 kronene i eksempelet ovenfor, vil du få uansett hva du foretar deg, så lenge du ikke tar ut innskuddet fra kontoen. Passiv inntekt lar seg derfor lett kombinere med aktiv inntekt. Andre typer passive inntekter kan være aksjeutbytte og leieinntekter (så lenge utleieboligen ikke krever mye av din tid til vedlikehold o.l.).

Dersom målet ditt er å bli økonomisk uavhengig på sikt, bør du ha fokus på å skaffe deg passive inntekter.

Millionærskolen – Kutt kostnadene

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen

I de to siste innleggene har jeg tatt for meg de tre ferdighetene du må opparbeide deg for å bli millionær, og jeg har argumentert for at det å kutte kostnadene er den ferdigheten du først bør ta tak i. Jeg har også skrevet om viktigheten av å betale seg selv først. Jeg anser dette som den primære teknikken for å sikre at inntektene er større enn kostnadene hver måned. I dette innlegget skal jeg diskutere noen flere teknikker for å klare å kutte kostnadene.

1. Ikke bruk penger hver dag. Er du av dem som handler mat og andre dagligvarer enten hver dag eller nesten hver dag, så kan du spare mye på å gå over til å handle kun en eller to ganger per uke. Alt annet likt så er det nemlig som regel slik at jo oftere du bruker penger, desto mer penger bruker du totalt sett. Når det gjelder mat, vil jeg anbefale en hovedhandlerunde per uke, pluss en suppleringsrunde for ferske matvarer.

2. Ikke opphold deg for mye på steder der det er mulig å bruke penger. Dersom du bruker mye av din fritid på kjøpesentre, i handlegater eller andre steder der det er lett å bruke penger, så kan du spare mye på å begynne å bruke tiden din andre steder. Igjen, alt annet likt så er det slik at jo flere timer du oppholder deg på kommersielle steder, desto mer penger bruker du totalt sett.

3. Ikke betal for noe du kan få gratis. Nyheter finnes gratis tilgjengelig på nettet (tilgang til internett har jo de fleste uansett i dag), bøker og filmer kan du låne gratis på biblioteket osv.

4. Ikke kjøp noe på impuls. Dersom du kommer over noe du har lyst på, enten dette er på internett eller på et kjøpesenter, ikke kjøp det med en gang, men vent en uke og se om du fortsatt har lyst på det. Ofte har lysten gått over etter en uke.

5. Ta en jevnlig sjekk av din «usynlige» kostnader. Med usynlige kostnader mener jeg alle kostnader som betales fra kontoen din, men som du ikke får noe synlig igjen for. Her er eksempler på avtaler som du minst en gang per år bør sjekke at du har gode betingelser på:

  • Forsikringer
  • Strøm
  • Lånerente på boliglån, billån osv.
  • Telefonabonnementer
  • Bredbåndsabonnementer
  • Tv-abonnementer

Summen av kostnadene ovenfor kan utgjøre en betydelig andel av dine totale kostnader, så ikke ta lett på dette. Mange selskaper tjener godt på sløve kunder som ikke orker å følge med på prisene.

Det å kutte kostnadene er like mye en kunst som en vitenskap, og hva som monner mest for den enkelte vil variere veldig fra person til person. Jeg vil derfor sette stor pris på om du deler dine beste sparetips i en kommentar til dette innlegget. 🙂

Økonomisk uavhengighet – syv spørsmål

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Økonomisk uavhengighet

Lurer du på om du vil klare å bli økonomisk uavhengig? Start med å svare på disse syv spørsmålene:

  1. Hvor stor andel av din utbetalte inntekt sparer eller investerer du hver måned?
    1. Under 0 %: 0 poeng
    2. Mellom 0 og 10 %: 1 poeng
    3. Mellom 10 og 30 %: 2 poeng
    4. Mellom 30 og 60 %: 3 poeng
    5. Over 60 %: 4 poeng
  2. Hvor høy er din brutto årsinntekt?
    1. Under kr 300.000: 0 poeng
    2. Mellom kr 300.000 og 500.000: 1 poeng
    3. Mellom kr 500.000 og 800.000: 2 poeng
    4. Mellom kr 800.000 og 1.000.000: 3 poeng
    5. Over kr 1.000.000: 4 poeng
  3. Hvor stor er din netto finansformue (alle finansielle eiendeler fratrukket all gjeld)?
    1. Under kr 0: 0 poeng
    2. Mellom kr 0 og 500.000: 1 poeng
    3. Mellom kr 500.000 og 1.000.000: 2 poeng
    4. Mellom kr 1.000.000 og 2.000.000: 3 poeng
    5. Over kr 2.000.000: 4 poeng
  4. Hvor mye tid bruker du på egen kompetanseutvikling hver uke?
    1. Mellom 0 og 2 timer: 0 poeng
    2. Over 2 timer: 1 poeng
  5. Hvor god kjennskap har du til aksjemarkedet?
    1. Vet nesten ikke hva en aksje er: 0 poeng
    2. Kjenner til det grunnleggende: 1 poeng
    3. Har investert i aksjemarkedet i mange år og vet hva som skal til for å skape meravkastning: 2 poeng
  6. Eier du egen bolig?
    1. Nei, jeg leier: 0 poeng
    2. Ja, men har boliglån på over 50 % av salgsverdien: 1 poeng
    3. Ja, men har et boliglån på under 50 % av salgsverdien: 2 poeng
    4. Ja, eier egen bolig og har ikke noe boliglån: 3 poeng
  7. Hvis du virkelig går inn for det, tror du at det er mulig for deg å bli økonomisk uavhengig i løpet av de kommende 5-10 årene?
    1. Nei: 0 poeng
    2. Ja: 1 poeng

Resultat:

  • 0 – 8 poeng: Du har en lang vei å gå for å bli økonomisk uavhengig.
  • 9 – 15 poeng: Du er i gang, men du har fortsatt en god del igjen.
  • 16 poeng eller mer: Du er veldig godt i gang. Hvis du ikke allerede er økonomisk uavhengig, så er det sannsynligvis bare et tidsspørsmål før du blir det.

Svarene du gir på disse tre spørsmålene sier ikke alt om dine muligheter for å bli økonomisk uavhengig, men de gir likevel en god indikasjon på om du kan klare det hvis du fortsetter å leve slik du gjør per i dag. Dette er imidlertid bare et utgangspunkt. Jeg har stor tro på menneskers evne til å endre og forbedre seg, så det er ingen grunn til å gi opp dersom du fikk en lav score.

Så, hvor mange poeng fikk du? Jeg fikk 14.