Å reise seg opp og prøve igjen

Se kildebildet

Illustrasjon: © Galinka86 | Dreamstime.com

Innlegget er skrevet av målbevisst.no. Les mer om temaet og deres fantastiske blogg her

Hva gjør du når du ikke når målet? Når du mislykkes totalt? Hva om du har prøvd mange ganger før? Jo, du reiser deg, børster bort støvet så prøver du igjen.

Å mislykkes i noe er ingen god følelse, særlig ikke hvis det er noe som føles betydningsfullt og som gjerne har krevd mye energi, tid og krefter. Er det en eksamen du ikke greier å stå? Teoriprøven? Jobben du ikke fikk? Kiloene du skulle ta av innen sommeren? Kanskje reagerer du med sinne, frustrasjon og tårer når du ikke greier det?  eller kanskje du bare blir helt passiv og apatisk og gir helt opp? Men selv om du kanskje føler deg litt udugelig der og da og det kanskje til og med føles litt som om verdens undergang er over deg, så er det ingen av delene. Du er ikke udugelig, du er et helt alminnelig menneske. Og hvor mange ganger har du ikke opplevd verdens undergang hittil i livet?

«Fall down seven times, get up eight.»
– Japansk ordtak

Det å mislykkes er en helt naturlig og vesentlig del av det å lykkes. Da du forsøkte å reise deg og stå på dine to ben for første gang, greide du det på første forsøk? Sannsynligvis ikke. Du prøvde og du falt, du prøvde og du falt. Så greide du det, først med litt hjelp fra en bordkant, så på helt egne ben, før du ikke lenge etter løp avgårde til dine foreldres store bekymringer.

Ingenting har forandret seg siden du mestret dine egne ben. Med alt du prøver å oppnå, de høye målene du har satt for deg selv, så er du rett og slett dømt til å mislykkes om og om igjen, og bra er det. For for hvert mislykkede forsøk har du lykkes i å komme et steg nærmere målet. Steget er kanskje ikke like synlig som du skulle håpe på, men du har likevel gjort et viktig steg, inni deg! Du har mislykkes, og du har lært av det. Neste gang, gjør du ikke samme feilen. Neste gang vet du hva du bør unngå. Så da må du bare sørge for at det blir en neste gang, at du fortsetter å prøve og lærer av den erfaringen du gjør.

«Success consists of going from failure to failure without loss of enthusiasm.»
– Winston Churchill

For meg er dette et veldig aktuelt tema, da jeg nå begynner et nytt forsøk på et av mine hovedmål i livet, nemlig å komme meg opp i vekt. Som 24-åring viser vekten min nøyaktig det samme lave tallet som den viste da jeg var 19-år. I løpet av denne perioden har jeg gjort utallige forsøk på å gjøre noe med dette, eller utallige er det ikke, for jeg har tellingen og tallet er ganske nøyaktig seks. Seks ganger har jeg forsøkt å gå opp i vekt og seks ganger har jeg mislykkes totalt. Og det skal ikke stå på det at jeg ikke har prøvd, for jeg har virkelig virkelig prøvd. Jeg har fått satt opp både trening og næringsprogrammer, jeg har fulgt disse, men uten resultat. Når resultatene uteble og jeg ikke fikk betalt for alt det harde arbeidet så var det vel ingen vits å fortsette heller. Jeg har spist til langt etter metthetsfølelsen har ankommet og så spist enda litt mer enn det før jeg avsluttet det hele med enda litt mer mat, men vektnålen har altså ikke rikket seg et gram (Ja, jeg har sjekket batteriet på den!). Så hva får meg til å tro at jeg denne gangen skal klare det? Hvorfor gidder jeg i det hele tatt å gjøre et syvende forsøk når jeg jo nå har fått bekreftet at dette ikke er mulig? Fordi det er mulig og jeg kan klare det!

For de seks forsøkene jeg har gjort har ikke vært forgjeves. All den svetten (og det blodet fra den gangen jeg klemstret fingeren mellom to vektskiver) gav meg kanskje ikke så mye resultater da, men de gav meg viktige lærdommer om meg selv og min vei mot målet. (Lærte forøvrig også å være litt mer forsiktig med vektskivene). Denne erfaringen og den påfølgende kunnskapen om meg selv er det mest verdifulle verktøyet jeg har når jeg nå går løs på målet nok en gang…

Historien er fullt av mennesker som først har feilet miserabelt for deretter å ha lykkes:

  • Walt Disney ble sparket fra avisen han jobbet i fordi han ifølge sjefen manglet fantasi og hadde ingen gode idéer. Disney forsøkte etter dette flere ganger å starte nye forretninger, men gikk konkurs flere ganger.
  • Albert Eistein lærte ikke å snakke før han var fire år. Han ble stemplet som treg og mentalt tilbakestående av lærerne.
  • Thomas Edison fikk bedkjed av læreren at han var for dum til å lære noe. Senere forsøkte han over 1000 ganger før han til slutt lyktes med å finne opp lyspæren som bare var en av de mange oppfinnelse hans som forandret verden.
  • Oprah Winfrey ble sparket som reporter for en tv-kanal fordi hun ikke passet å være i fjernsynet.
  • Theodor Suess Giesel fikk avslag fra hele 27 ulike forlag. Etter endelig gjennomslag har han skrevet 46 bøker som til sammen har solgt i over 200 millioner eksemplarer.
  • Elvis Presley ble sparket som musiker fra en spillejobb med beskjeden «»You ain’t goin’ nowhere, son. You ought to go back to drivin’ a truck.»

Pengetips #72 – Ikke bli arbeidsnarkoman

Ordet «narkoman» er negativt ladet, og det blir ikke noe bedre av at det står ”arbeids” foran. Dersom du er i eller kommer i en situasjon der arbeidet sluker store deler av fritiden og helgene dine, er du nødt til å gjøre noe med situasjonen. I de fleste situasjoner vil ikke arbeidsnarkomaner være av de som arbeider mest effektivt. Har du ikke en rimelig balanse mellom arbeid og fritid, vil du gradvis bli psykisk og fysisk svekket, og dette vil gå ut over kvaliteten på arbeidet du utfører.

Din målsetting bør være å bli den på din arbeidsplass som arbeider mest effektivt, ikke den som arbeider mest. Vinneren av et maraton er den som løper på kortest tid. Den som løper den samme distansen på mye lengre tid, havner ikke på pallen. Den som arbeider effektivt  vil også oppleve  mindre stress og  utføre arbeidsoppgavene med høyere kvalitet. Hvem tror du får ned pulsen raskest etter en hundremeter? En topptrent person eller en sofagris? Svaret er selvsagt den topptrente personen, selv om han brukte kortere tid på distansen enn sofagrisen. Slik er det også i arbeidslivet. Når du arbeider effektivt, får du gjort mer og blir mindre sliten. Du er på ditt beste yrkesmessig når du arbeider svært effektivt og er bevisst på og sørger for en god balanse mellom arbeid og fritid. En arbeidsnarkoman er en «tikkende bombe» som ofte er lite effektiv.

Pengetips # 4: Kom i gang nå

Innlegget er skrevet av Vidde. Vil du lese mer om temaet og sjekke ut bloggen hans. Se her

Noe av det vanskeligste med det å spare og investere er det å komme skikkelig i gang. En vanlig årsak til dette, er at man rett og slett ikke vet at det er mulig for vanlige lønnsmottakere å bli rike. Mange har for eksempel vokst opp med foreldre som arbeidet hardt og mye, men som likevel hadde pengeproblemer. Har man gjennom hele oppveksten trodd at pengeproblemer er det normale og at dette er noe man bare må lære seg å leve med, kan det være vanskelig virkelig å tro på at det er mulig å gjøre noe med sin egen økonomiske situasjon. Vi kan gjerne sammenligne oss mennesker med datamaskiner. Vi er alle født med en nesten tom harddisk som vi gjennom oppveksten fyller med ulik programvare. Foreldre, skole, venner og media er som regel de som legger inn mest programvare på harddisken vår. Så blir vi voksne og innholdet på harddisken vår bestemmer hva vi klarer å utføre og oppnå. Mange slår seg til ro med den programvaren man har på harddisken når man har blitt voksen, men det faktisk fullt mulig å legge inn ny programvare gjennom hele livet. Det er også viktig å slette programvare som er utdatert og som ikke har noen bruksområder lenger. Hvor gammel er programvaren på din harddisk?

Videre finnes det mange ulike unnskyldninger for ikke å ta de første stegene:

Man må leve i nuet. Man vet ikke om man lever i morgen, og det er derfor ingen grunn til å spare penger.

Ingen har noen garanti for at man lever i morgen, men samtidig gjør vi det meste av det vi gjør fordi vi forutsetter at vi vil leve videre. Ville du gått på jobb i dag dersom du visste at dette var din siste dag? Ville du tatt oppvasken i dag dersom du visste at dette var din siste dag? Høyst sannsynlig ikke. Men du går på jobb og vasker opp likevel, og dette er fordi du tror og håper at du vil leve videre, og handler deretter. Den samme innstillinga bør du ha til penger. Ingen kan med sikkerhet si hva som vil skje i framtida, men du bør likevel planlegge og spare, slik at du kan møte framtida med en god og sikker økonomi. Dessuten er det ingen motsetning mellom det å leve i nuet og det å planlegge framtida. Du kan godt gjøre begge delene samtidig. Som på de fleste områder her i livet, er en god balanse den beste langsiktige løsningen.

Jeg kan klare å spare litt hver måned, men det monner ikke noe særlig uansett, så jeg ser ikke poenget.

Sparing må ses i et langsiktig perspektiv. På kort sikt er effekten liten og kan være lite motiverende, men klarer man å holde ut de første kritiske månedene og årene, vil man garantert ikke angre på at man satte i gang.

Børsen er høyt priset for tida. Jeg venter heller til den faller.

Med mindre du skal investere en stor sum penger på et bestemt tidspunkt, vil tidspunktet for når du begynner å investere i aksjemarkedet ha liten betydning. Sterke svingninger er faktisk en fordel dersom du investerer jevnlig. Dessuten, det at børsen eller andre markeder er høyt priset, betyr ikke nødvendigvis at vi står foran en korreksjon eller et krakk. Ofte vil markedene gå høyere enn det de fleste mener er et fornuftig  nivå før de snur. Ingen klarer systematisk å forutse hvilken retning markedet vil bevege seg. Ikke tro at du vil klare det!

Jeg har ikke råd til å begynne å investere nå. Jeg begynner når jeg får høyere inntekt.

Veldig mange justerer forbruket sitt automatisk ved ei lønnsøkning. Mange tenker ikke engang over at de faktisk gjør dette. Det bare blir slik. Gjør du også dette, vil du aldri komme i en situasjon der forholdene er lagt perfekt til rette for å komme i gang med sparing. Det beste tidspunktet for å begynne å spare var for mange år siden. Det nest beste tidspunktet er derimot i dag. Ikke vent til alt ligger til rette for sparing “ begynn i dag”.

Dette er bare et lite utvalg av alle de unnskyldingene mennesker bruker for ikke å komme i gang. Det finnes mange flere. Min utfordring til deg er å slutte å bruke slike unnskyldninger. Legg fortida bak deg. Alle de tiltakene og grepene du kunne ha gjort i fortida, spiller ingen rolle. Det eneste som betyr noe, er hva du gjør i dag og videre framover. Glem fortidas feil, og fokuser på framtidas mål.

Økonomisk uavhengighet – den første nøkkelen

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Økonomisk uavhengighet

Det finnes fire nøkler til økonomisk uavhengighet:

  1. Høy (og økende) sparerate
  2. Høy (og økende) inntekt
  3. Fornuftig pengeplassering
  4. Mental styrke

Disse fire nøklene er ikke helt uavhengige av hverandre, men man bør heller ikke blande dem for mye sammen.

Den første nøkkelen er altså høy (og økende) sparerate. Skulle jeg rangert de fire nøklene, vil jeg kanskje si at dette er den aller viktigste. Hvor mye du klarer å spare hver måned er av helt avgjørende betydning for hvor raskt du kan klare å bli økonomisk uavhengig. La oss se på noen forenklede eksempler (har kun tatt med effekten av det man sparer, ikke noe påslag for avkastning):

  1. Sparer du 10 % hver måned (som mange som skriver om personlig økonomi anbefaler), vil du bruke hele 10 måneder på å spare opp til en måneds forbruk.
  2. Sparer du 20 % hver måned, vil du bruke 5 måneder på å spare opp til en måneds forbruk.
  3. Sparer du 50 % hver måned, vil du hver måned spare opp nok til en måneds forbruk.
  4. Sparer du 67 % hver måned, vil du hver måned spare opp nok til to måneders forbruk.
  5. Sparer du 90 % hver måned, vil du hver måned spare opp til ni måneders forbruk.

Selv om beregningene ovenfor er ganske så opplagte, vil jeg at du skal se nøye på tallene. Det er en helt enorm forskjell på det å spare kun 10 % hver måned kontra det å spare 50 % eller mer. Forskjellene er faktisk så store at vi kan si at:

  1. Sparer du 10 % hver måned, beveger du deg som en skilpadde framover mot målet om økonomisk uavhengighet.
  2. Sparer du 20 % hver måned, beveger du deg som en eldre mann framover mot målet om økonomisk uavhengighet.
  3. Sparer du 50 % hver måned, beveger du deg som en hund framover mot målet om økonomisk uavhengighet.
  4. Sparer du 67 % hver måned, beveger du deg som en gepard framover mot målet om økonomisk uavhengighet.
  5. Sparer du 90 % hver måned, beveger du deg som en passasjer i en Ferrari framover mot målet om økonomisk uavhengighet.

Se for deg en skilpadde, en eldre mann, en hund, en gepard og en Ferrari stå på startstreken. Målet er en kilometer unna. Når Ferrarien er i mål vil skilpadden bare ha tatt noen få skritt. De andre vil befinne seg et eller annet sted i mellom.

Ok, håper du forstår hvor jeg vil hen med dette. Spareraten ruler i dette spillet. Du kan tjene så mye du vil, og være ekstremt god til å velge aksjer eller andre ting å investere i, men hvis spareraten er lav, vil det ta veldig lang tid å bli økonomisk uavhengig. Høy og stigende sparerate er det du bør fokusere aller mest på, i hvert fall i starten.

Hvis du akkurat har kommet i gang, har jeg en real utfordring til deg. Den går ut på at du skal ta utgangspunkt i det du klarer å spare per i dag, og deretter øke spareraten din med ett prosentpoeng hver måned. Klarer du å spare 20 % av lønnen nå i februar, skal du altså spare 21 % i mars, 22 % i april, 23 % i mai og så videre. Ett prosentpoeng hver måned høres kanskje ikke all verden ut, men det vil etter hvert kreve en god del av deg å følge opp en slik plan. Og ikke gi deg for tidlig. Du ønsker ikke å være en skilpadde eller en eldre mann i dette spillet, så målet ditt bør minst være at du skal bli en hund.

Hva er så min egen sparerate? Per i dag er den omtrent 52 %, så jeg er altså en ganske sprek hund. 🙂 Da jeg begynte å spare for mange år siden, var spareraten min på om lag 10 %, og jeg har gradvis økt den siden. Veksten i spareraten har imidlertid avtatt kraftig de siste par årene, og slik vil det ofte være. Etter at man har sluttet å sløse bort penger på tull, og i tillegg trimmet ned en del øvrige kostnadsposter, kommer man til et punkt der man blir nødt til å gjøre til dels drastiske endringer hvis man skal redusere kostnadene ytterligere. For meg ville dette for eksempel vært å selge bilen (som er veeeeeldig praktisk å ha for en småbarnsfar) eller flyttet til et billigere hus eller en leilighet. Så langt har jeg ikke vært villig til å gjøre slike drastiske endringer, og det gjør at jeg ikke har mulighet til å kutte kostnadene mine noe særlig mer enn det jeg allerede har gjort. Spareraten kan jeg imidlertid selvsagt fortsatt øke ved å øke inntektene mine, og det er der mitt hovedfokus vil ligge framover.