Pengetips #73 – Filmet på jobben – et tankeeksperiment

Hvor stor del av arbeidsdagen bruker du egentlig til å jobbe? Et lite tankeeksperiment kan være avslørende. Tenk at du hele neste uke blir filmet i arbeidstiden. Du får ikke beskjed om dette på forhånd, men får først vite om det etter at arbeidsuken er over. Filmen blir så levert til din overordnede, som blir bedt om å sette karakter på din arbeidsinnsats.

Tror du sjefen din ville ha gitt deg en god karakter? Ville du opptrådt helt annerledes dersom du visste om filmingen på forhånd? Hvis du opptrådte slik at sjefen din hadde gitt deg toppkarakter, tror du dette kunne ha påvirket lønna di på sikt?

Pengetips #5 – Dyrt å vente

 

Som nevnt tidligere, utsetter mange det å spare og investere til alle forhold ligger til rette for det. Dette er en feil som kan få store økonomiske konsekvenser. Et enkelt regnestykke belyser hvor mye det egentlig koster å vente.

La oss tenke oss at du har 30 år igjen til du blir pensjonist, og at du i dag begynner å spare kr 3.000 per måned. Oppnår du en avkastning på 10 %, vil du etter 30 år ha oppspart 6,46 millioner kroner. Bestemmer du deg derimot for å vente ett år, vil spareperioden kun vil bli på 29 år. Sluttbeløpet etter 29 år vil være om lag 5,83 millioner kroner. Det å vente ett eneste år vil altså føre til at du starter pensjonisttilværelsen med kr 630.000 mindre. Dette tilsvarer over kr 1.700 per dag, eller om lag kr 72 per time! I dette eksempelet vil altså det at du venter til i morgen med å komme i gang framfor å begynne i dag, koste deg kr 1.700. Dette er et godt argument for å begynne med sparing og investering allerede i dag!

Økonomisk uavhengighet – den andre nøkkelen

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Økonomisk uavhengighet

I forrige innlegg skrev jeg at det finnes fire nøkler til økonomisk uavhengighet:

  1. Høy (og økende) sparerate
  2. Høy (og økende) inntekt
  3. Fornuftig pengeplassering
  4. Mental styrke

Den andre nøkkelen er høy (og økende) inntekt, og i dette innlegget skal jeg diskutere litt nærmere hvorfor denne nøkkelen er så viktig.

Å få god kontroll på kostnadene, og dermed oppnå en høy sparerate med nåværende inntektsnivå, er en veldig viktig og god start. Men det finnes grenser for hvor mye man kan kutte kostnadene. De kan under ingen omstendigheter kuttes til lavere enn null, og da har man ikke tatt hensyn til at man trenger et minimum til mat og husvære. Det finnes imidlertid ikke noe tak for hvor høy inntekt man kan oppnå. Ok da, det finnes selvsagt et tak. Du kan ikke ha en høyere inntekt enn alle pengene som finnes i hele verden, men inntekten kan i hvert fall bli veldig høy. Tenk på hvor høy sparerate du kunne ha hatt dersom du ikke brukte noe mer enn du gjør i dag, men tjente dobbelt så mye. For ikke å snakke om ti ganger så mye. Eller hundre ganger så mye. «The sky is the limit» når det gjelder inntekt.

En felle man må passe seg for når man øker inntekten, er det som kalles «livsstilsinflasjon». Mange bruker omtrent det de tjener uansett hvor mye inntekten øker. Ikke noe galt i det i seg selv, men hvis målet er å bli økonomisk uavhengig, må man øke spareraten, og ikke forbruket.

Å øke inntekten kan være krevende, men har du tro på at det er mulig og er villig til å stå på for å klare det, så er det fullt mulig. Her er noen ideer om hvordan du kan gå fram for å øke inntekten:

  1. Bli mer verdifull der du er. Det er ikke alltid at det er nødvendig å skifte jobb for å øke inntekten. Finn ut hva som kan gjøre deg mer verdifull for din nåværende arbeidsgiver, og invester noen timer i å bli en mer verdsatt arbeidstaker.
  2. Lær deg å si nei. Å bli økonomisk uavhengig vil kreve mye av deg, og det vil kreve at du er kritisk til hva du bruker tiden din på. Sier du ja til alle forespørsler, vil du fort bli en person som er travelt opptatt, men som ikke får utrettet så mye. Jobber du mindre enn 40 timer hver uke, gjør du ikke det du kan for å bli økonomisk uavhengig. De fleste som har klart å bli økonomisk uavhengige, har i perioder av livet arbeidet vesentlig mer enn det den vanlige arbeidstaker gjør.
  3. Bytt jobb. Jobber man i det offentlige eller i et selskap med lav eller moderat lønnsomhet, kan det være vanskelig å få igjennom et krav om økt lønn. Det kan da være en god ide å se om det finnes andre selskaper som er villige til å betale mer for din kompetanse.
  4. Utfordre komfortsonen din. Mange har uskrevne «regler» for ting de ikke vil gjøre i en jobb. Noen vil ikke reise mye, noen vil ikke ha personalansvar, noen vil ikke ta en jobb der arbeidsspråket er engelsk og så videre. Til en viss grad er det greit å ha slike regler, men tenk nøye over om noen av dem hindrer deg fra å oppnå en høyere lønn.
  5. Vær profesjonell. Uavhengig av hvilken formell kompetanse du har, så kan det være mye å hente på å være en skikkelig profesjonell arbeidstaker. Bli en arbeidstaker som holder det du lover, møter presis, har en positiv innstilling, ikke snakker dritt om andre (inkludert sjefen) og så videre. Mange lar småting som lett lar seg korrigere ødelegge for egen lønnsutvikling.
  6. En jobb nummer to. Hvis du har mulighet for å jobbe mye, kan det være en god ide å ta en jobb nummer to. I de fleste tilfeller vil den første inntekten være nok til å dekke alle kostnader, slik at inntekt nummer to i sin helhet kan brukes til sparing.
  7. Utnytt de nye mulighetene i delingsøkonomien. Har du en bil du bruker lite, eller et rom i huset eller leiligheten som kan leies ut i kortere perioder? Delingsøkonomien gir muligeter for nye inntekteskilder, så finn ut om dette kan være noe for deg.
  8. Tjen penger på nettet. Jeg tjener svært lite penger på denne bloggen (det er snakk om noen få tusen per år), men hvis du investerer litt tid i å lære deg hvordan du kan tjene penger på nettet, er mulighetene gode for å klare det. Men ikke forvent veldig lettjente penger. En viss innsats må du legge inn.
  9. Styreverv. Styreverv kan være berikende på mange måter. Du får et overordnet og helhetlig blikk på den bedriften eller organisasjonen du sitter i styret til, du møter andre oppegående (som regel) mennesker og du får utbetalt styrehonorar. Jeg har sittet i flere styrer og har alltid lært noe nytt.
  10. Selg unna ting du ikke trenger. Det har aldri vært lettere eller billigere å selge ting på nettet. Mange kjøper seg stadig nye ting, men orker ikke å selge når det er ting de ikke har bruk for lenger. Selv har jeg nylig hatt en rydderunde der jeg la ut en god del ting på finn.no, og fikk inn noen tusen kroner på det. Ikke de helt store summene, men det var uansett snakk om ting jeg ikke hadde noe behov for lenger. Legg gjerne inn i «årshjulet» ditt at du skal ta en rydderunde og selge unna ting du ikke trenger lenger.
  11. Tjen penger på en hobby. Har du en hobby som kan brukes til å skape inntekter? Er du god med IT-utstyr og kan hjelpe eldre som trenger IT-hjelp? Er du flink til å spille sekkepipe og kan lære bort dette til andre? 🙂

Min personlige favoritt er å bli mer verdifull der du er, og det å bytte jobb. Hvis du uansett skal bruke 40 + timer på å jobbe hver uke, bør du ikke da sørge for at du får godt betalt for disse timene? Jeg ville derfor ha begynt der, men i tillegg sett på muligheter for å skape flere inntektskilder. De fleste velstående mennesker har mer enn en inntektskilde, og det bør du også ta mål av deg å skaffe deg på sikt. Men vær kritisk til hva du bruker tiden på og hvor det er mest penger å hente. Hvis du er lege, advokat eller har en annen type jobb der det er gode muligheter for å tjene veldig mye penger, så fokuser på det og ikke bruk så mye tid på å lete etter andre inntektskilder. Har du mulighet til å tjene over en million i året, så gjør det du kan for å klare det, og spar mest mulig av det du får utbetalt. Er du imidlertid lærer, sykepleier eller har en annen type jobb der lønnen er middels og det er begrenset hvor mye du kan påvirke hva du tjener, bør du fokusere desto mer på å skape flere inntektskilder. Tenk helhetlig og maksimer den totale inntekten din.

Vi er alle forskjellige, og hver av oss har en «pakke» av utdannelse, erfaringer, talenter og interesser som er ulik den pakken som andre har. Det er hvordan du bruker og videreutvikler denne pakken som avgjør hvor høy inntekt du kan oppnå. Veien til høyere inntekt vil derfor ikke være den samme for alle, og du er nødt til å tenke litt selv og prøve deg litt fram. Et generelt råd kan imidlertid være – ikke tenk eller opptre som et offer, ta utgangspunkt i de ressursene du har til rådighet og gjør det beste ut av situasjonen.

Ikke ta lett på det å øke inntekten. Det er en veldig viktig nøkkel til økonomisk uavhengighet, og det vil ta vesentlig lenger tid å bli økonomisk uavhengig hvis du ikke bruker den. Min utfordring til deg er at du setter deg som mål at du skal øke inntekten med minst 10 % hvert år framover. Du vil da doble lønnen på omtrent syv år, og klarer du å holde kostnadene dine nede, vil dette gi mulighet til å øke spareraten vesentlig over tid. Å øke inntekten med 10 % hvert år er ikke superambisiøst, men de fleste av oss øker inntekten vår med under halvparten av dette hvert år i gjennomsnitt, så det er heller ikke mål som du vil nå uten å legge inn en viss innsats.

forrige innlegg utfordret jeg deg til å øke spareraten med ett prosentpoeng hver måned framover. Hvis du kombinerer det å øke spareraten med ett prosentpoeng hver måned med det å øke inntekten med minst 10 % hvert år, har du en suksessoppskrift på en pengemaskin som virkelig gjør at du formuen din vil vokse i et stadig raskere tempo.

Å reise seg opp og prøve igjen

Se kildebildet

Illustrasjon: © Galinka86 | Dreamstime.com

Innlegget er skrevet av målbevisst.no. Les mer om temaet og deres fantastiske blogg her

Hva gjør du når du ikke når målet? Når du mislykkes totalt? Hva om du har prøvd mange ganger før? Jo, du reiser deg, børster bort støvet så prøver du igjen.

Å mislykkes i noe er ingen god følelse, særlig ikke hvis det er noe som føles betydningsfullt og som gjerne har krevd mye energi, tid og krefter. Er det en eksamen du ikke greier å stå? Teoriprøven? Jobben du ikke fikk? Kiloene du skulle ta av innen sommeren? Kanskje reagerer du med sinne, frustrasjon og tårer når du ikke greier det?  eller kanskje du bare blir helt passiv og apatisk og gir helt opp? Men selv om du kanskje føler deg litt udugelig der og da og det kanskje til og med føles litt som om verdens undergang er over deg, så er det ingen av delene. Du er ikke udugelig, du er et helt alminnelig menneske. Og hvor mange ganger har du ikke opplevd verdens undergang hittil i livet?

«Fall down seven times, get up eight.»
– Japansk ordtak

Det å mislykkes er en helt naturlig og vesentlig del av det å lykkes. Da du forsøkte å reise deg og stå på dine to ben for første gang, greide du det på første forsøk? Sannsynligvis ikke. Du prøvde og du falt, du prøvde og du falt. Så greide du det, først med litt hjelp fra en bordkant, så på helt egne ben, før du ikke lenge etter løp avgårde til dine foreldres store bekymringer.

Ingenting har forandret seg siden du mestret dine egne ben. Med alt du prøver å oppnå, de høye målene du har satt for deg selv, så er du rett og slett dømt til å mislykkes om og om igjen, og bra er det. For for hvert mislykkede forsøk har du lykkes i å komme et steg nærmere målet. Steget er kanskje ikke like synlig som du skulle håpe på, men du har likevel gjort et viktig steg, inni deg! Du har mislykkes, og du har lært av det. Neste gang, gjør du ikke samme feilen. Neste gang vet du hva du bør unngå. Så da må du bare sørge for at det blir en neste gang, at du fortsetter å prøve og lærer av den erfaringen du gjør.

«Success consists of going from failure to failure without loss of enthusiasm.»
– Winston Churchill

For meg er dette et veldig aktuelt tema, da jeg nå begynner et nytt forsøk på et av mine hovedmål i livet, nemlig å komme meg opp i vekt. Som 24-åring viser vekten min nøyaktig det samme lave tallet som den viste da jeg var 19-år. I løpet av denne perioden har jeg gjort utallige forsøk på å gjøre noe med dette, eller utallige er det ikke, for jeg har tellingen og tallet er ganske nøyaktig seks. Seks ganger har jeg forsøkt å gå opp i vekt og seks ganger har jeg mislykkes totalt. Og det skal ikke stå på det at jeg ikke har prøvd, for jeg har virkelig virkelig prøvd. Jeg har fått satt opp både trening og næringsprogrammer, jeg har fulgt disse, men uten resultat. Når resultatene uteble og jeg ikke fikk betalt for alt det harde arbeidet så var det vel ingen vits å fortsette heller. Jeg har spist til langt etter metthetsfølelsen har ankommet og så spist enda litt mer enn det før jeg avsluttet det hele med enda litt mer mat, men vektnålen har altså ikke rikket seg et gram (Ja, jeg har sjekket batteriet på den!). Så hva får meg til å tro at jeg denne gangen skal klare det? Hvorfor gidder jeg i det hele tatt å gjøre et syvende forsøk når jeg jo nå har fått bekreftet at dette ikke er mulig? Fordi det er mulig og jeg kan klare det!

For de seks forsøkene jeg har gjort har ikke vært forgjeves. All den svetten (og det blodet fra den gangen jeg klemstret fingeren mellom to vektskiver) gav meg kanskje ikke så mye resultater da, men de gav meg viktige lærdommer om meg selv og min vei mot målet. (Lærte forøvrig også å være litt mer forsiktig med vektskivene). Denne erfaringen og den påfølgende kunnskapen om meg selv er det mest verdifulle verktøyet jeg har når jeg nå går løs på målet nok en gang…

Historien er fullt av mennesker som først har feilet miserabelt for deretter å ha lykkes:

  • Walt Disney ble sparket fra avisen han jobbet i fordi han ifølge sjefen manglet fantasi og hadde ingen gode idéer. Disney forsøkte etter dette flere ganger å starte nye forretninger, men gikk konkurs flere ganger.
  • Albert Eistein lærte ikke å snakke før han var fire år. Han ble stemplet som treg og mentalt tilbakestående av lærerne.
  • Thomas Edison fikk bedkjed av læreren at han var for dum til å lære noe. Senere forsøkte han over 1000 ganger før han til slutt lyktes med å finne opp lyspæren som bare var en av de mange oppfinnelse hans som forandret verden.
  • Oprah Winfrey ble sparket som reporter for en tv-kanal fordi hun ikke passet å være i fjernsynet.
  • Theodor Suess Giesel fikk avslag fra hele 27 ulike forlag. Etter endelig gjennomslag har han skrevet 46 bøker som til sammen har solgt i over 200 millioner eksemplarer.
  • Elvis Presley ble sparket som musiker fra en spillejobb med beskjeden «»You ain’t goin’ nowhere, son. You ought to go back to drivin’ a truck.»