Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans her

Innlegget er skrevet av Vidde. Du kan lese mer fra innlegget og sjekke ut bloggen hans  under Pengetips

Dersom du i dag drikker en halv liter brus hver dag, og heller erstatter dette med vann, vil du etter ti år ha spart kroppen din for over 180 kilo sukker. Dette tilsvarer energien i 80 kg rent fett. Betaler du kr 10 per flaske, vil du i løpet av disse ti årene ha spart nesten kr 37.000. Investert til 10 % årlig avkastning, vil dette beløpet ha vokst til nesten kr 64.000.

Dersom du i dag er en sofagris, og begynner å gå tre kilometer hver dag, vil du etter ti år ha gått nesten 1.100 mil. Til sammenligning er avstanden fra Kristiansand til Kirkenes ”bare” 280 mil.

Eksemplene ovenfor viser hvor sterkt litt hver dag-prinsippet kan virke. Selv om det å kjøpe ei brusflaske eller gå en tre kilometer lang tur én enkelt dag vil ha lite å si for lommeboka di eller helsa di, vil effekten av å gjøre dette hver dag over lang tid være betydelig. Litt hver dag-prinsippet er altså en teknikk for å oppnå store resultater ved å yte litt innsats hver eneste dag. Hvor stor innsats du yter hver dag, er ikke det viktigste i denne sammenhengen. Det som er av størst betydning, er at du gjør det hver eneste dag og at du har disiplin nok til å gjøre det over en lang periode.

Mange arbeider etter ”skippertakmetoden” og påstår at de yter best under press. Litt hver dag-prinsippet snur dette på hodet. Prinsippet er verken stressende eller krever lange, intense økter, men forutsetter at du tar tida til hjelp. Den amerikanske superselgeren Joe Girard har sagt: ” The elevator to success is out of order. You’ll have to use the stairs, one step at a time.” Ved å bruke litt hver dag-prinsippet, vil du ta ett trappetrinn av gangen, og stadig nå nye høyder.

Mange tror og håper på raske og enkle løsninger på sine problemer, men slike løsninger fungerer så å si aldri. Heisen er ikke i orden, og det finnes ikke reparatører som klarer å ordne den. Den eneste dokumenterte metoden for å oppnå store resultater, er å ta ett steg av gangen og ta tida til hjelp.

Innen personlig økonomi er det særlig på to området du bør utnytte dette prinsippet og gå inn for å etablere gode vaner:

Spar litt hver dag. Ved å unngå småkjøp kan de fleste spare litt hver dag. Over tid kan dette bli betydelige summer. Den daglige kaffekoppen på vei til jobb, tabloidavisa du automatisk tar med deg fra butikken, de små mellommåltidene du kjøper i kantina på jobb – slike småkjøp kan virke ubetydelige, men kan koste deg mye på lang sikt. Klarer du å spare kr 50 per dag, og investerer disse pengene i aksjemarkedet til 10 % avkastning, vil du sitte igjen med én million kroner etter omtrent 19 år. Dette regnestykket kan du gjerne pugge, og minne deg selv på hver gang du gjør unødvendige småkjøp.

Litt kunnskapsøkning hver dag. Ved å investere noen minutter hver dag i det å øke din økonomiske intelligens, vil du etter hvert få et kunnskapsnivå på området som er langt større enn det de fleste andre har. Klarer du for eksempel å legge deg til en vane å lese 25 sider hver dag, vil du i løpet av ett år lese over 9.000 sider, tilsvarende 36 bøker på 250 sider.

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Økonomisk uavhengighet

Som tidligere nevnt finnes det fire nøkler til økonomisk uavhengighet:

1. Høy (og økende) sparerate
2. Høy (og økende) inntekt
3. Fornuftig pengeplassering
4. Mental styrke

I dette innlegget skal vi se på den tredje nøkkelen, som jeg har kalt for fornuftig pengeplassering.

Når du har klart å øke både spareraten og inntekten din, vil du hver måned ha penger til overs som du kan investere. Spørsmålet blir da hvordan en som har satt seg som mål å bli økonomisk uavhengig bør investere. Som med det meste annet som gjelder penger, så finnes det ikke noe fasitsvar, men jeg skal i dette innlegget si litt om hva jeg tenker om dette.

Setter vi det på spissen, kan vi dele oss mennesker inn i tre hovedgrupper når det gjelder pengeplassering:

1. Den irrasjonelle og impulsive. Den irrasjonelle og impulsive investor lar seg styre av de tre kreftene håp, frykt og grådighet når han investerer. Han lar følelsene i stor grad styre hva han investerer i og hvordan han følger opp sine investeringer. Han har ingen langsiktig plan, han har ikke orket å lese seg opp på teorien og han tror gjerne at han skal klare å bli en god investor kun fordi at han har talent for slikt. Den irrasjonelle og impulsive investor oppnår svært lav avkastning på sine investeringer.
2. Den fornuftige. Den fornuftige investor har lest teorien, og følger akademikernes råd. Han tar i stor grad hensyn til kostnadene når han investerer, og har lite tro på aktiv forvaltning av penger. Han har et langsiktig perspektiv og mener at indeksfond og andre lavkostprodukter er de beste valgene på sikt. Den fornuftige investor kombinerer gjerne det å betale ned boliglånet med det å spare i et globalt aksjeindeksfond, og oppnår brukbar avkastning på sikt.
3. Den velinformerte og aktive. Den velinformerte og aktive investor har lest teorien, men han ser at akademisk litteratur på dette området har sine svakheter og at det er mulig å gjøre det bedre enn gjennomsnittet dersom man er villig til å finne ut hvordan. Han begrenser seg ikke til aksjemarkedet, men følger også med på eiendomsmarkedet, derivatmarkedet og rentemarkedet. Han er villig til å lære, tar kalkulert risiko og bruker flere timer hver eneste måned på sine investeringer. Den velinformerte og aktive investor klarer å slå markedet på sikt, selv om han i enkelte perioder taper mot indeksen.

Jeg tar det som en selvfølge at leserne av denne bloggen ikke er, og i hvert fall ikke ønsker å være, av den irrasjonelle og impulsive typen. Jeg mener videre at man kan oppnå økonomisk uavhengighet både ved å være av den fornuftige typen og ved å være av den velinformerte og aktive typen. Hvilken gruppe du ønsker å tilhøre avhenger mye av dine interesser, men også av hvor høy aktiv inntekt du klarer å oppnå. Med dette mener jeg at dersom du har en jobb som gjør at du kan jobbe mye og oppnå en veldig høy inntekt (typisk over en million kroner i årlig inntekt), så ville jeg primært ha satset på passiv investering (for eksempel indeksfond), i hvert fall i en startfase. Har du inntekt som gjør at du hver måned kan klare å investere flere titusen, er det ikke nødvendig å prøve å slå markedet. Har du tid og overskudd er det selvsagt ikke noe i veien for at du kan prøve, men ikke la dette gå på bekostning av det å oppnå en høy aktiv arbeidsinntekt. Arbeidsmarkedet er i stadig endring. En lege har for eksempel relativt høy status ennå, men den er langt lavere enn den var for noen tiår siden. Ikke ta det som en selvfølge at din kompetanse vil bli like høyt verdsatt i framtiden som den er i dag. Er du i en posisjon der du kan jobbe mye og tjene mye penger, så utnytt derfor dette til det fulle. I perioder av livet har jeg ingen skrupler med å «følge pengene», og når målet er økonomisk uavhengighet bør du absolutt tenke litt slik. Det finnes mange eksempler på svært intelligente personer med høy utdannelse og høy lønn, som har sløst bort store summer på idiotiske investeringer. Det er vanskelig å kombinerer en 70 timers arbeidsuke med det å bli knallgod til å investere. Noen få klarer det, men de fleste vil gape over for mye hvis de prøver på noe slikt.

Har du imidlertid en middels inntekt og begrensede muligheter til å jobbe ekstra mye, så syns jeg godt du kan sette av tid til å øke din investeringskompetanse. Det finnes haugevis av bøker på dette området, men bøker har en begrenset verdi. Skal du bli skikkelig god, må du både lese og øve deg med faktiske penger. Å «papirtrade» høres kanskje smart ut, men i praksis opptrer mange av oss helt forskjellig fra idealet når vi har investert ekte penger. Jeg vil likevel anbefale at du går gradvis fram. La meg illustrere dette med et eksempel. La oss si at du i dag ikke har noe særlig erfaring med det å investere penger, du har et boliglån og du har etter litt innsats klart oppnå en sparerate på 30 %, som utgjør kr 9.000 hver måned. I en startfase vil jeg da si at en slik fordeling kan være fornuftig:

1. Kr 3.000 til nedbetaling av boliglån.
2. Kr 3.000 til passiv investering i et globalt indeksfond.
3. Kr 3.000 til aktiv investering i enkeltaksjer, aktive fond, eiendom, derivater, obligasjoner osv.

Etter hvert som boliglånet blir nedbetalt og du ser at du klarer å slå markedet med dine aktive investeringer, kan en større og større andel av det du sparer hver måned gå til aktiv investering. Men her er det viktig å være dønn ærlig med deg selv. Dersom du over år ser at du oppnår en høyere avkastning i indeksfondet enn du gjør med de pengene du investerer aktivt, bør du slett ikke øke andelen som går til aktiv investering. Du bør ha et kritisk blikk på dette, og alltid søke å allokere mest midler der hvor det er mest å hente. Hvis ikke lurer du deg selv og oppnår en lavere avkastning enn det du kunne ha oppnådd.

Når det gjelder mer selv, så er jeg for tiden en mellomting mellom den fornuftige og den velinformerte og aktive investor. Jeg har en god del penger i aktive fond. Over tid har flere av disse klart å slå indeksen, selv om noen av dem de siste par årene har ligget litt bak. Jeg har stadig opp til vurdering om jeg skal selge meg ned eller ut av de fondene som presterer dårligst. Nye penger bruker jeg delvis til å nedbetale boliglånet mitt, og delvis til å investere i et globalt indeksfond. Når jeg investerer hver måned, tar jeg til en viss grad hensyn til hvordan markedet har utviklet seg, og vekter meg opp på aksjer når markedet har falt markant. Dette er en aktiv investeringsteknikk, selv om den ikke krever så alt for mye tid. Jeg skulle gjerne ha brukt mer tid på mine investeringer, men har funnet ut at jeg for tiden heller ønsker å bruke tiden min på å skape en størst mulig aktiv inntekt. Jeg kommer imidlertid til gradvis å øke tiden jeg bruker på mine investeringer, og når jeg slutter å jobbe den 31.12.2018 er jeg innstilt på å bruke noen timer hver uke på dette.