Målskolen – 6. Visualiser målet

Dette innlegget er skrevet av fabelaktige Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Målskolen

Visualisering har blitt brukt innenfor idrettspsykologien i flere tiår. Før viktige konkurranser kan for eksempel en som konkurrerer innenfor svømming, sitte i et stille rom og se for seg hele distansen han skal svømme og at han vinner konkurransen. På andre områder har imidlertid visualisering fortsatt muligens et litt frynsete rykte.

Jeg anser meg selv som en jordnær fyr, så jeg tror ikke på alt det som skrives og sies om visualisering. La oss se litt på noen av argumentene for visualisering (litt spissformulert):

  • Når man visualiserer, tiltrekker man seg på nesten magisk vis hjelp fra omverdenen, og dette bidrar i stor grad til at man når målene sine. Dette argumentet kjøper jeg ikke.
  • Når man visualiserer, skaper man en ubalanse mellom det man ser for seg å være og det man faktisk er. Dette «irriterer» underbevisstheten og den setter derfor sine kreative krefter i sving for å prøve å redusere denne ubalansen. Dette argumentet kjøper jeg delvis.
  • Når man visualiserer, blir man mer bevisst målet sitt og tenker på det oftere. Dette kan skape motivasjon og grunnlag for små daglige steg i riktig retning. Dette er det argumentet jeg har mest tro på.

Det er i hovedsak tre forhold som påvirker hvor stort utbytte du får av visualiseringen din:

  1. Hvor lenge du klarer å visualisere sammenhengende. Å visualisere i ti minutter har som regel bedre effekt enn å visualisere i ti sekunder.
  2. Hvor mange sanser du klarer å mobilisere. Klarer du å skape mentale bilder der du både ser for deg hva du ser, føler, lukter og smaker, har dette større effekt enn dersom du bare klarer å mobilisere en enkelt sans.
  3. Hvor ofte du visualiserer. Daglig visualisering er bedre enn ukentlig visualisering.

Alle disse tre forholdene kan du utvikle ved å trene. Særlig den første er det mange som sliter med. Å klare å visualisere i flere minutter i strekk er vanskelig, men slett ikke umulig.

Når det gjelder mitt mål om å opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018, så er ikke dette en type mål som er så lett å visualisere i seg selv. Jeg har derfor tenkt ut flere situasjoner som jeg visualiserer:

  • Jeg visualiserer at jeg har god tid til å lage middag til familien på en hverdag (og jeg får selvsagt masse skryt for den deilige mater jeg lager).
  • Jeg visualiserer at jeg har tid til å dra på kino midt på dagen.
  • Jeg visualiserer at jeg har anledning til å sette meg på verandaen og drikke en god kopp kaffe midt på dagen når det er fint vær.
  • Jeg visualiserer at jeg har god tid til å komponere musikk.
  • Jeg visualiserer at jeg har tid til å ta badstue etter at jeg har trent.
  • Jeg visualiserer at jeg har anledning til å ta en dupp på dagen hvis jeg er trøtt.
  • Jeg visualiserer at jeg kan ta en lang sykkeltur når det er fint vær.

I tillegg visualiserer jeg hvordan det skal bli å skrive et blogginnlegg på denne bloggen om at målet mitt er nådd. 🙂

Pengetips #58 – De daglige, små valg

Som jeg har nevnt flere ganger tidligere, så er det ofte forskjell mellom hva man vet man bør gjøre, og det man faktisk gjør. Hver eneste dag står vi overfor en rekke små valg, som hver for seg kanskje ikke betyr så mye, men som over tid kan få store konsekvenser.

Her er noen eksempler:

  • Du er fryktelig trøtt når klokka ringer en morgen, og vet at du kan ligge et kvarter ekstra dersom du lar være å smøre matpakke og velger bilen framfor bussen.
  • Du er sliten etter en lang dag på jobb, og vurderer å kjøpe med take-away-mat fra en restaurant framfor å lage middag selv.
  • Du kommer på noe du har glemt å kjøpe på kvelden, og selv om du bor bare 500 meter fra butikken, prøver du å finne gode argumenter for at du skal kjøre.
  • Du er veldig sulten på vei hjem fra jobb. Du går innom butikken for å handle, og selv om det er under en time til du vet at du har mat på bordet, så stopper du opp ved sjokoladehylla.

Gjør det du vet du bør gjøre i slike situasjoner! På sikt vil du da bli mye mer fornøyd med deg selv, og du vil utvikle selvdisiplinen din. Slike små «hverdagssynder» er dessuten selvforsterkende. Velger du den enkle løsningen i ett tilfelle, vil du gjerne også gjøre det neste gang.

Målskolen – 5. Sett opp en «jeg er villig til å ofre»-liste

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Målskolen

Hva er du villig til å ofre for å nå målet du har satt deg? Hvis svaret er «ingenting», brenner du sannsynligvis ikke noe særlig for målet ditt.

For å få til en eller annen endring i livet ditt, er det i utgangspunktet fire ting du kan gjøre:

  1. Du kan begynne å gjøre noe nytt.
  2. Du kan gjøre mer av noe du allerede gjør.
  3. Du kan slutte å gjøre noe.
  4. Du kan gjøre mindre av noe du allerede gjør.

Når du skal bestemme deg for hva du er villig til å ofre for å nå målet ditt, er det punktene 3. og 4. ovenfor du skal fokusere på. Hva er du villig til å slutte å gjøre og hva er du villig til å gjøre mindre av? Og vær helt konkret når du setter opp listen din. Er målet ditt å gå ned i vekt, kan du slutte å spise «kosemat» når du ser på tv om kvelden, og du kan drikke mindre øl i helgene (for eksempel halvparten av det du nå gjør). Er målet å styrke kompetansen din, kan du slutte spille Candy Crush Saga på mobilen på ettermiddagen og du kan kutte ned på tv-tittingen (for eksempel sette en grense på maks en time hver kveld).

Hvor mye du må ofre for å nå målet ditt, er veldig avhengig av hvor stort mål det er snakk om. Du må i de fleste tilfeller ofre mer for å nå et stort mål enn for å nå et lite mål.

Hva er så jeg villig til å ofre for å nå mitt mål om å ha en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2028? I et tidligere innlegg skrev jeg om en rekke tiltak jeg skal følge opp for å nå dette målet, og noen av disse var ting jeg er villig til å ofre:

  • Jeg skal ikke kjøpe bøker, musikk eller filmer til meg selv.
  • Jeg skal ikke kjøpe aviser.
  • Jeg skal ha et lavt alkoholinntak og ikke bruke noen former for tobakk.
  • Jeg skal ikke begrunne innkjøp med «fordi jeg fortjener det».
  • Jeg skal ikke la meg friste inn i «oppussingsfella».
  • Jeg skal ikke la meg friste inn i «lettvint hverdag»-fella.
  • Jeg skal ikke kjøpe noen luksusartikler.
  • Jeg skal ikke handle mat eller kosttilskudd på helsekostbutikker.
  • Jeg skal ikke kjøpe lunsj i kantinen på jobb, men heller ta med meg matpakke.

Punktene ovenfor, i kombinasjon med gode økonomiske vaner som jeg har utviklet over mange år, bør være tilstrekkelig til at jeg klarer å nå årets mål (som er å investere kr 20.000 hver måned). For årene 2020 – 2028 må jeg imidlertid sannsynligvis «stramme strikken» ytterligere litt mer, så det er godt mulig at jeg ved slutten av 2025 må se på noe flere ting jeg er villig til å ofre for å nå de målene jeg setter meg for 2026.