Category: My way to financial independence
Tilbudskalender: Slik planlegger du årets beste kjøp

Tilbudskalender: Slik planlegger du årets beste kjøp
Å handle utenom varesesongen kan spare deg mye penger. Med god planlegging kan du skifte ut kjøleskapet og langrennsskiene uten at det setter seg store spor i den personlige økonomien.
Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, mener nøkkelen til å få med seg gode tilbud er å tenke et år i forveien på hva man trenger. Hun anbefaler at man bruker tid på å planlegge innkjøp og kartlegger behovene i forkant.
– Vi er ikke så gode på å planlegge. Vi ser gjerne ikke hva vi mangler før sesongen nærmer seg. Vi sjekker ikke om skiene er for korte til barna før snøen faller, fordi man gjerne ikke tenker på behovene før de oppstår.

Ifølge Jan Ivar Fredriksen, førstelektor ved institutt for markedsføring på Handelshøgskolen BI, er handelsstanden styrt av to mekanismer: når varene er mest attraktive for forbrukeren, og når behovet for å redusere varelageret kommer.
Fredriksen mener mange av kampanjene man ser på markedet i dag kommer av at butikkene prøver å tømme lagrene for neste sesong.
– Butikkene har kjøpt inn og fylt opp lagrene. De er avhengige av å realisere disse varene for at de ikke skal sitte igjen med for mye. Mye av varehandelen i Norge skjer fra store kjeder som kjøper inn i store partier og har kontrakter om levering av store mengder varer. Disse må realiseres.
Her kan du se oversikten over når du kan gjøre de beste kjøpene.
Januar
Klær og sko. Etter jul starter klesbutikkene store nyttårssalg. Alt som er igjen av sesongvarer, samt utgående modeller blir solgt til reduserte priser. Ofte starter disse salgene allerede i romjulen, og varer langt uti januar. For å sikre seg størst utvalg kan det være lurt å være tidlig ute.
Julevarer. Januar er også måneden for å gjøre store kupp på julevarer. Butikkene vil tømme hyllene for julepynt og julegodteri, og det kan føre til svært gode tilbud.
Elektronikk. Elektronikkbransjen har ofte hatt salgskampanjer gående siden romjulen. Etter julehandelen, der mange har sikret seg nye telefoner, TV-er og lydanlegg, selger butikkene elektronikk til reduserte priser for å få ut siste rest av utgående modeller.
Storbyferie. Hvis du planlegger en helgetur til utlandet er det billigst å reise i januar. Da får du mest for pengene. Reiser til europeiske storbyer som Barcelona eller Roma kan disse billettene være billigst den første måneden av året.
Februar
Bøker. I februar hvert år arrangerer Forleggerforening og Bokhandlerforeningen Mammutsalget, som er Norges største boksalg. Salget varer litt over en uke, og da kan man handle bøker med opptil 80 prosent rabatt.

Mars
Vintersportutstyr. I ukene før påske kan man ofte gjøre gode kjøp på vintersportsutstyr. Sportskjedene selger ski, skøyter, ullundertøy og jakker til reduserte priser for å gjøre plass til vår- og sommervarene som skal selges etter påske. Det som ikke blir solgt blir pakket vekk og satt på lageret til neste vinter, så her er det viktig for butikkene å kvitte seg med så mye varer som mulig.
April
Påskevarer. Nå er tiden inne for å hamstre påskemarsipan. Etter påsken må dagligvarebutikkene renske hyllene for påskegodteriet som ikke ble solgt.
Varmeovner. Når det går mot varmere tider vil butikkene gjerne kvitte seg med panelovner og varmeovner som har gjort sin nytte gjennom vinteren. Hvis du er ute etter å oppgradere ovnene i huset kan dette være rett tidspunkt å slå til.
Vinterdekk: I april, og spesielt etter påske, er vintersesongen over, også for dekkimportørene. De selger ut restlageret sitt med gode rabatter. Du kan fort få 30-50 prosent rabatt på vinterdekkene.
Mai
Chartertur. Charterturer har tradisjonelt lave priser i mai. Det er penger å spare på å ta sommerferien tidlig, og det finnes et hav av restplasser til gode priser.
Fotballdrakter. Etter at sesongen er ferdig for flere av de største fotballigaene i Europa, kommer alle sesongens drakter på salg til halv pris. Unngå å kjøpe drakten til fullpris når det nærmer seg sesongslutt. Vent heller noen uker ekstra og få et godt tilbud.

Juni
Strøm. Hvis du skal binde strømmen i løpet av året, gjør du lurt i å sjekke ut dette i juni eller juli. Da er strømmen billigst.
Juli
Hvitevarer. Om sommeren finner du gjerne kampanjer på hvitevarer. Det er stille i butikkene når det er fint vær ute, og mange har helt andre tanker i hodet enn kjøp av vaskemaskin og kjøleskap. Dermed kan det være penger å spare på å ta en tur innom elektronikkbutikken i fellesferien.
Innenlandsreiser. I fellesferien er det billigst å fly innad i Norge. Flyselskapene har mindre trafikk på disse flygingene om sommeren fordi de i hovedsak livnærer seg av forretningsfolk som benytter innenlandsfly resten av året. Derfor kan prisene være lavere på disse flygingene i sommermånedene.
Hoteller: Norske byhoteller er på sitt billigste i juli, bortsett fra i Kristiansand, hvor hotellrommene faktisk er på sitt dyreste denne måneden. Det henger sammen med besøkstallene til Kaptein Sabeltann og co. i Dyreparken i Kristiansand. Ellers i de største byene er det ikke uvanlig at prisene halveres denne måneden, ettersom det ellers i året er forretningsfolk som sørger for inntektene.
August
Hagemøbler. Sommersesongen nærmer seg slutten og hvis været har vært dårlig, vil hagemøbelsalget slå ut for fullt i begynnelsen av august. Da kan det være lurt å kjøpe inn bord, stoler og parasoller til neste sommer. Butikkene vil helst frigjøre så mye plass som mulig på lagrene slik at de kan få inn de nye sesongvarene.
Klær og sko. Også i august kan du sikre deg gode kjøp i klesbutikkene. Både klær og sko er på salg for å gjøre plass til vintersortimentet. Rett før skolestart kan du få varer til sterkt reduserte priser.

Grill. Hvis kulegrillen begynner å se sliten ut kan det være lønnsomt å holde ut frem til august. Da begynner nemlig grillsesongen å gå mot slutten, og flere butikker kjører kampanjer for å få ut de resterende grillene som ikke har blitt solgt over våren og sommeren.
September
Sykkel. Etter flere måneder med sykkelsesong nærmer det seg høst. Da kjører sportsbutikkene salg på sykler og sykkelutstyr for å kvitte seg med årets modeller før vinteren. Dette er tiden for å investere i en ny sykkel.
Planter og blomster. På begynnelsen av høsten selges hageplanter til rabatterte priser. Det kan derfor være lønnsomt å vente med de største hageprosjektene til etter sommerferien. Kjøp plantene i september og vent til neste vår med utplantingen. De fleste planter klarer seg gjennom vinteren.
Fornøyelsesparker og attraksjoner. Etter skoleferien kan du tilbringe dagen på Tusenfryd eller i Dyreparken i Kristiansand for en vesentlig lavere pris enn midt på sommeren. Attraksjonene er de samme, men du opplever mindre folkemengder og kø ved hver karusell.
Oktober
Bildekk. Rett før skiftet fra sommerdekk til vinterdekk starter, vil dekkforhandlerne selge ut det de har igjen av sommerdekk. Disse kan du derfor få til gode priser.
Barnevogner. Ifølge statistikk fra Prisjakt.no kan det ofte være billigere å kjøpe barnevogn i september og oktober. Da har butikkene flere kampanjeperioder, i motsetning til sommermånedene, der mange velger å investere i vogn.
Sykkel: I oktober er det mange i Norge som allerede har fått hilst på den første snøen allerede. Da kan du gjøre et skikkelig godt sykkelkjøp. Mange sportsbutikker selger da ut restlageret av årets sykkelmodeller med til dels store rabatter.
November

Halloweenvarer. Rett etter den skumleste dagen i året, 31. oktober, kan du få spindelvev, plastedderkopper og heksekostymer til en billig penge. Det butikkene har igjen skal selges til nedsatte priser og hvis du planlegger litt kan du sikre deg neste års Halloween-feiring for en betydelig lavere pris.
Black Friday. Den amerikanske tradisjonen «Black Friday» har for alvor gjort sitt inntog i norske butikker de siste årene. Alt fra elektronikk til klær og sko blir solgt til nedsatte priser gjennom hele dagen, både i butikker og på nettet. Denne fredagen betegnes som startskuddet på julehandelen, og hvis du er på riktig sted til riktig tid, kan du være heldig med kjøpene.
Desember
Elektronikk. Mange elektronikkjeder kjører omfattende romjulssalg. Disse kan ofte strekke seg ut i januar, men de beste varene går først. Dette kian være en god mulighet til å kjøpe deg det du ikke fikk til jul, til reduserte priser.
Enebolig. Lav etterspørsel på eneboliger i desember gjør at det tradisjonelt sett er lavere priser denne måneden. Hvis du vet at du skal bytte bolig i løpet av året, er det ikke dumt å gjøre det rett før årsskiftet dersom det er mulig.
USA-tur. Ifølge statistikk fra Travellink er det billigst å bestille flybilletter til destinasjoner som Los Angeles, New York og Miami i desember. Da kan det være lurt å planlegge neste års ferie.
Kilder: Jan Ivar Fredriksen, Silje Sandmæl, Elkjøp, Travellink, Prisjakt.no og Byas.
3 Books That Made Me A Millionaire At 21! with Iman Gadzhi
Pengetips #73 – Filmet på jobben – et tankeeksperiment
Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggene hans her
Hvor stor del av arbeidsdagen bruker du egentlig til å jobbe? Et lite tankeeksperiment kan være avslørende. Tenk at du hele neste uke blir filmet i arbeidstiden. Du får ikke beskjed om dette på forhånd, men får først vite om det etter at arbeidsuken er over. Filmen blir så levert til din overordnede, som blir bedt om å sette karakter på din arbeidsinnsats.
Tror du sjefen din ville ha gitt deg en god karakter? Ville du opptrådt helt annerledes dersom du visste om filmingen på forhånd? Hvis du opptrådte slik at sjefen din hadde gitt deg toppkarakter, tror du dette kunne ha påvirket lønna di på sikt?
5 Things Highly Productive People Do Every Sunday That Most Others Don’t with Art of Improvement
Pengetips #5 – Dyrt å vente
Som nevnt tidligere, utsetter mange det å spare og investere til alle forhold ligger til rette for det. Dette er en feil som kan få store økonomiske konsekvenser. Et enkelt regnestykke belyser hvor mye det egentlig koster å vente.
La oss tenke oss at du har 30 år igjen til du blir pensjonist, og at du i dag begynner å spare kr 3.000 per måned. Oppnår du en avkastning på 10 %, vil du etter 30 år ha oppspart 6,46 millioner kroner. Bestemmer du deg derimot for å vente ett år, vil spareperioden kun vil bli på 29 år. Sluttbeløpet etter 29 år vil være om lag 5,83 millioner kroner. Det å vente ett eneste år vil altså føre til at du starter pensjonisttilværelsen med kr 630.000 mindre. Dette tilsvarer over kr 1.700 per dag, eller om lag kr 72 per time! I dette eksempelet vil altså det at du venter til i morgen med å komme i gang framfor å begynne i dag, koste deg kr 1.700. Dette er et godt argument for å begynne med sparing og investering allerede i dag!
Focus On Learning and Creating Rather Than Entertainment and Distraction with Art of Improvement
7 Habits That Made Me A Multi-Millionaire By 21 with Iman Gadzhi
Økonomisk uavhengighet – den andre nøkkelen
Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Økonomisk uavhengighet
I forrige innlegg skrev jeg at det finnes fire nøkler til økonomisk uavhengighet:
- Høy (og økende) sparerate
- Høy (og økende) inntekt
- Fornuftig pengeplassering
- Mental styrke
Den andre nøkkelen er høy (og økende) inntekt, og i dette innlegget skal jeg diskutere litt nærmere hvorfor denne nøkkelen er så viktig.
Å få god kontroll på kostnadene, og dermed oppnå en høy sparerate med nåværende inntektsnivå, er en veldig viktig og god start. Men det finnes grenser for hvor mye man kan kutte kostnadene. De kan under ingen omstendigheter kuttes til lavere enn null, og da har man ikke tatt hensyn til at man trenger et minimum til mat og husvære. Det finnes imidlertid ikke noe tak for hvor høy inntekt man kan oppnå. Ok da, det finnes selvsagt et tak. Du kan ikke ha en høyere inntekt enn alle pengene som finnes i hele verden, men inntekten kan i hvert fall bli veldig høy. Tenk på hvor høy sparerate du kunne ha hatt dersom du ikke brukte noe mer enn du gjør i dag, men tjente dobbelt så mye. For ikke å snakke om ti ganger så mye. Eller hundre ganger så mye. «The sky is the limit» når det gjelder inntekt.
En felle man må passe seg for når man øker inntekten, er det som kalles «livsstilsinflasjon». Mange bruker omtrent det de tjener uansett hvor mye inntekten øker. Ikke noe galt i det i seg selv, men hvis målet er å bli økonomisk uavhengig, må man øke spareraten, og ikke forbruket.
Å øke inntekten kan være krevende, men har du tro på at det er mulig og er villig til å stå på for å klare det, så er det fullt mulig. Her er noen ideer om hvordan du kan gå fram for å øke inntekten:
- Bli mer verdifull der du er. Det er ikke alltid at det er nødvendig å skifte jobb for å øke inntekten. Finn ut hva som kan gjøre deg mer verdifull for din nåværende arbeidsgiver, og invester noen timer i å bli en mer verdsatt arbeidstaker.
- Lær deg å si nei. Å bli økonomisk uavhengig vil kreve mye av deg, og det vil kreve at du er kritisk til hva du bruker tiden din på. Sier du ja til alle forespørsler, vil du fort bli en person som er travelt opptatt, men som ikke får utrettet så mye. Jobber du mindre enn 40 timer hver uke, gjør du ikke det du kan for å bli økonomisk uavhengig. De fleste som har klart å bli økonomisk uavhengige, har i perioder av livet arbeidet vesentlig mer enn det den vanlige arbeidstaker gjør.
- Bytt jobb. Jobber man i det offentlige eller i et selskap med lav eller moderat lønnsomhet, kan det være vanskelig å få igjennom et krav om økt lønn. Det kan da være en god ide å se om det finnes andre selskaper som er villige til å betale mer for din kompetanse.
- Utfordre komfortsonen din. Mange har uskrevne «regler» for ting de ikke vil gjøre i en jobb. Noen vil ikke reise mye, noen vil ikke ha personalansvar, noen vil ikke ta en jobb der arbeidsspråket er engelsk og så videre. Til en viss grad er det greit å ha slike regler, men tenk nøye over om noen av dem hindrer deg fra å oppnå en høyere lønn.
- Vær profesjonell. Uavhengig av hvilken formell kompetanse du har, så kan det være mye å hente på å være en skikkelig profesjonell arbeidstaker. Bli en arbeidstaker som holder det du lover, møter presis, har en positiv innstilling, ikke snakker dritt om andre (inkludert sjefen) og så videre. Mange lar småting som lett lar seg korrigere ødelegge for egen lønnsutvikling.
- En jobb nummer to. Hvis du har mulighet for å jobbe mye, kan det være en god ide å ta en jobb nummer to. I de fleste tilfeller vil den første inntekten være nok til å dekke alle kostnader, slik at inntekt nummer to i sin helhet kan brukes til sparing.
- Utnytt de nye mulighetene i delingsøkonomien. Har du en bil du bruker lite, eller et rom i huset eller leiligheten som kan leies ut i kortere perioder? Delingsøkonomien gir muligeter for nye inntekteskilder, så finn ut om dette kan være noe for deg.
- Tjen penger på nettet. Jeg tjener svært lite penger på denne bloggen (det er snakk om noen få tusen per år), men hvis du investerer litt tid i å lære deg hvordan du kan tjene penger på nettet, er mulighetene gode for å klare det. Men ikke forvent veldig lettjente penger. En viss innsats må du legge inn.
- Styreverv. Styreverv kan være berikende på mange måter. Du får et overordnet og helhetlig blikk på den bedriften eller organisasjonen du sitter i styret til, du møter andre oppegående (som regel) mennesker og du får utbetalt styrehonorar. Jeg har sittet i flere styrer og har alltid lært noe nytt.
- Selg unna ting du ikke trenger. Det har aldri vært lettere eller billigere å selge ting på nettet. Mange kjøper seg stadig nye ting, men orker ikke å selge når det er ting de ikke har bruk for lenger. Selv har jeg nylig hatt en rydderunde der jeg la ut en god del ting på finn.no, og fikk inn noen tusen kroner på det. Ikke de helt store summene, men det var uansett snakk om ting jeg ikke hadde noe behov for lenger. Legg gjerne inn i «årshjulet» ditt at du skal ta en rydderunde og selge unna ting du ikke trenger lenger.
- Tjen penger på en hobby. Har du en hobby som kan brukes til å skape inntekter? Er du god med IT-utstyr og kan hjelpe eldre som trenger IT-hjelp? Er du flink til å spille sekkepipe og kan lære bort dette til andre? 🙂
Min personlige favoritt er å bli mer verdifull der du er, og det å bytte jobb. Hvis du uansett skal bruke 40 + timer på å jobbe hver uke, bør du ikke da sørge for at du får godt betalt for disse timene? Jeg ville derfor ha begynt der, men i tillegg sett på muligheter for å skape flere inntektskilder. De fleste velstående mennesker har mer enn en inntektskilde, og det bør du også ta mål av deg å skaffe deg på sikt. Men vær kritisk til hva du bruker tiden på og hvor det er mest penger å hente. Hvis du er lege, advokat eller har en annen type jobb der det er gode muligheter for å tjene veldig mye penger, så fokuser på det og ikke bruk så mye tid på å lete etter andre inntektskilder. Har du mulighet til å tjene over en million i året, så gjør det du kan for å klare det, og spar mest mulig av det du får utbetalt. Er du imidlertid lærer, sykepleier eller har en annen type jobb der lønnen er middels og det er begrenset hvor mye du kan påvirke hva du tjener, bør du fokusere desto mer på å skape flere inntektskilder. Tenk helhetlig og maksimer den totale inntekten din.
Vi er alle forskjellige, og hver av oss har en «pakke» av utdannelse, erfaringer, talenter og interesser som er ulik den pakken som andre har. Det er hvordan du bruker og videreutvikler denne pakken som avgjør hvor høy inntekt du kan oppnå. Veien til høyere inntekt vil derfor ikke være den samme for alle, og du er nødt til å tenke litt selv og prøve deg litt fram. Et generelt råd kan imidlertid være – ikke tenk eller opptre som et offer, ta utgangspunkt i de ressursene du har til rådighet og gjør det beste ut av situasjonen.
Ikke ta lett på det å øke inntekten. Det er en veldig viktig nøkkel til økonomisk uavhengighet, og det vil ta vesentlig lenger tid å bli økonomisk uavhengig hvis du ikke bruker den. Min utfordring til deg er at du setter deg som mål at du skal øke inntekten med minst 10 % hvert år framover. Du vil da doble lønnen på omtrent syv år, og klarer du å holde kostnadene dine nede, vil dette gi mulighet til å øke spareraten vesentlig over tid. Å øke inntekten med 10 % hvert år er ikke superambisiøst, men de fleste av oss øker inntekten vår med under halvparten av dette hvert år i gjennomsnitt, så det er heller ikke mål som du vil nå uten å legge inn en viss innsats.
I forrige innlegg utfordret jeg deg til å øke spareraten med ett prosentpoeng hver måned framover. Hvis du kombinerer det å øke spareraten med ett prosentpoeng hver måned med det å øke inntekten med minst 10 % hvert år, har du en suksessoppskrift på en pengemaskin som virkelig gjør at du formuen din vil vokse i et stadig raskere tempo.