Category: My way to financial independence

Pengetips #75 – Ikke forvent perfeksjon

by vibeckemarkhus, posted in My way to financial independence
Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans her

Når man først har bestemt seg for å forbedre seg på et område, er man gjerne topp motivert og ser for seg at man skal klare å yte maksimal innsats over tid for å oppnå gode resultater. I praksis lever de fleste hektiske liv, og det er mange hensyn som må veies opp mot hverandre i hverdagen. Dette gjør at svært ambisiøse planer, kan bli vanskelig å følge opp i praksis. Ikke la dette ta motet fra deg. Det kreves ikke perfeksjon for å oppnå gode resultater. Så lenge du sørger for at du beveger deg i riktig retning, og prioriterer målene dine foran bortkastede aktiviteter i hverdagen, vil du på sikt komme i mål. Alle opplever motgang og tøffe valgsituasjoner. De som oppnår de beste resultatene, er de som klarer å kjempe seg igjennom slike hendelser, ser framover og fokuser på målene sine.

Pengetips #7 – Arbeidsinntekt – tre avgjørende faktorer

by vibeckemarkhus, posted in My way to financial independence
Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Om du ønsker å lese mer av innlegget og den supre bloggen hans, kan du gjøre det her 

I klassikeren Think and grow rich av Napoleon Hill står det at det er tre faktorer som er avgjørende for hvor høy arbeidsinntekt man vil oppnå. De tre faktorene er kvalitet, kvantitet og holdning. Selv om det også finnes andre faktorer som påvirker arbeidsinntekten, så vil det aller meste fanges opp av disse tre.

1. Kvalitet

Det er opplagt at kvaliteten på arbeidet man utfører er av avgjørende betydning for inntektsmulighetene. Arbeidstakere som er nøyaktige og alltid leverer godt utført arbeid vil som regel bli høyere verdsatt enn arbeidstakere som slurver og tar lett på arbeidsoppgavene sine.

Hvilke ferdigheter som er nødvendige for å levere god kvalitet, avhenger av hvilken type stilling man har. For en typisk kontorstilling vil det blant annet være viktig at man skriver nøyaktig og godt, at man alltid dobbeltsjekker beregninger før man leverer dem og at man tilpasser det man leverer til kompetansen til mottakeren.

2. Kvantitet

Hvor stor betydning kvantiteten på arbeidet har, vil variere veldig fra stilling til stilling. I enkelte yrker blir det sett på som nødvendig å arbeide 50 – 60 timer i uken for å lykkes, mens i andre yrker blir man utelukkende vurdert etter hva man leverer, og ikke etter hvor mye man leverer. I de fleste yrker vil det riktignok være en viss sammenheng mellom hvor mange timer man bruker på arbeidet per uke og hvilken inntekt man oppnår på sikt. De best lønnede i et firma er som regel personer som har jobbet eller jobber flere timer per uke enn gjennomsnittet.

3. Holdning

Det tredje faktoren er holdningen din. I og med at det er mennesker som fastsetter inntektsnivå, og ikke maskiner, vil som oftest en positiv og motivert person komme bedre ut enn en sutrete person som bruker mye av arbeidsdagen til å klage over alt og alle.

 

Å kjenne til disse tre faktorene vil selvsagt ikke automatisk gi deg høyere arbeidsinntekt. Det avgjørende er alltid hva man bruker kunnskapene sine til, og ikke mengden kunnskap i seg selv. Kjennskap til de tre faktorene kan derimot være et godt utgangspunkt for å sette opp en tiltaksplan for å oppnå høyere arbeidsinntekt på sikt. Her følger noen få eksempler på konkrete tiltak man kan sette i verk:

  • Kvaliteten på arbeidet man utfører kan økes ved å sette av en halv time hver dag til kompetanseøkning. Ved å lese bøker og å delta på kurs og seminarer kan man over tid styrke kompetansen sin betydelig.
  • Kvantiteten på arbeidet kan man øke ved å strukturere hverdagen på en litt bedre måte. De fleste vil klare å frigjøre noe tid ved bedre planlegging av hverdagen.
  • Holdningen sin kan man bedre ved å være bevisst på hvem man omgås. Humør og holdning smitter. Prøv derfor i størst mulig grad å tilbringe tid sammen med positive og motiverte personer. Man kan også bedre holdningen sin ved å definere ”leveregler” for seg selv. For eksempel kan man bestemme seg for at man aldri skal snakke negativt om en person som ikke er tilstede.

Økonomisk uavhengighet – den fjerde nøkkelen

by vibeckemarkhus, posted in My way to financial independence

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Økonomisk uavhengighet

Som tidligere nevnt finnes det fire nøkler til økonomisk uavhengighet:

  1. Høy (og økende) sparerate
  2. Høy (og økende) inntekt
  3. Fornuftig pengeplassering
  4. Mental styrke

Hvis du hadde vært en robot, så hadde det holdt med de tre første nøklene. Dette er nemlig de «tekniske» nøklene. Men du er ikke en robot, men et menneske, med de styrker og svakheter som det fører med seg. 🙂 Nøkkel fire har jeg derfor kalt for mental styrke, og i dette innlegget skal jeg skrive om viktigheten av denne nøkkelen.

La oss starte med fem ting som du med fordel kan øve deg på for å utvikle din mentale styrke:

  1. Du må utvikle selvdisiplinen din. Selvdisiplin kan sies å være evnen til å gjøre det man vet man bør gjøre, uansett om man føler for å gjøre det eller ikke. La oss si at du har lest noen innlegg på denne bloggen eller en god økonomibok, og nå har satt som mål å begynne å arbeide for å bli økonomisk uavhengig. Du vet altså hva du skal gjøre for å komme i gang, men av en eller annen grunn gjør du det ikke likevel. Kanskje kjøper du deg heller en ny bok om samme tema og leser den i stedet. Eller du blir med gutta på byen og sløser bort tusen kroner på det. Eller går på en dyr restaurant og spiser middag i stedet for å lage noe hjemme. Det kan være mange årsaker til at vi velger å gjøre andre ting enn det vi vet vi egentlig burde gjøre, men mangel på selvdisiplin er sannsynligvis den viktigste.
  2. Du må legge mer vekt på de langsiktige konsekvensene av sine handlinger enn de kortsiktige. Hva er mest behagelig – å spise en stor pizza med ekstra mye ost og pepperoni på og drikke øl eller å ta en joggetur? 😀 Jeg må innrømme at jeg digger pizza og øl, og jeg unner meg det en gang i blant, men ikke særlig ofte. Jeg vet at de langsiktige konsekvensene av et dårlig kosthold kan være bokstavelig talt fatale på lang sikt, så jeg velger å spise relativt sunt det meste av tiden. Og jeg velger å trene, selv om jeg slett ikke alltid syns at det er så fryktelig morsomt (etter ei skikkelig treningsøkt føler jeg meg imidlertid alltid helt på topp). Jeg velger også å bruke mindre enn halvparten av det jeg tjener hver måned, selv om det stadig dukker opp ting som jeg kunne tenkt meg å kjøpe. Ok, ingen av oss vet hvor lenge vi blir på denne jorden, og vi skal selvsagt ikke lide oss gjennom tilværelsen for å få det superflott om ti år. Men det er et viktig skille mellom dem som klarer å skape noe stort og dem som ikke gjør det her. Legger du for mye vekt på å ha det behagelig her og nå, er det veldig vanskelig å skape noe stort på sikt.
  3. De må se på glasset som halvfullt. Jeg blir stadig forundret over hvor stor forskjell det er på oss mennesker når det gjelder hvor positiv vi klarer å være i ulike situasjoner. Noen av oss har opplevd helt forferdelige ting, men klarer likevel å finne mening med tilværelsen og se positivt på det meste, mens andre som egentlig ikke har noen grunn til å klage, likevel bruker store deler av dagen sin til å gjøre det. Det finnes stort sett både noe positivt og noe negativt med de fleste situasjoner og opplevelser. Lær deg å fokusere mest på de positive sidene, og alt vil føles enklere. Det ligger også i dette at du ikke må henge deg opp i hverdagslivets småproblemer. Noen er ekstremt flinke til å blåse opp ethvert lite problem til noe personlig og kjempestort. Skal du bli økonomisk uavhengig, har du ikke tid til det. 🙂
  4. Du må møte opp. Det er viktig å være der det skjer, slik at man kan utnytte de mulighetene som måtte dukke opp. Har man for eksempel veldig mye fravær fra jobben av ulike grunner, så er dette opplagt noe som på sikt kan føre til dårligere lønnsutvikling. Nå kan det selvsagt være mange grunner til at man må være borte fra jobben, men de som er mentalt sterke møter opp så lenge det er mulig.
  5. Du må aldri gi opp. Til slutt er det særdeles viktig å ikke gi opp. Hvis du lever et aktivt liv, vil det alltid dukke opp nye utfordringer og hindringer på din vei. Og det er helt normalt at det tar lenger tid å nå store mål enn det man opprinnelig planlegger. Men så lenge du beveger deg i riktig retning, vil du komme fram, gitt at du ikke gir opp (og at du holder deg i live, så klart). Det krever mental styrke å ikke gi opp når det stormer som verst rundt deg, men det er de som våger å stå på videre som på sikt virkelig klarer å skape noe stort.

Å utvikle din mentale styrke er noe du aldri vil bli ferdig med. Du kan alltid bli litt bedre, og hvis du mister fokus, kan du fort ta mange skritt i feil retning på kort tid. For min egen del er dette en kontinuerlig kamp. Jeg har en del eksempler på at jeg har vist god mental styrke – jeg har holdt en god presentasjon på jobb selv om feberen herjet i kroppen, jeg har karret meg på trening selv når syke unger har holdt meg oppe nesten hele natten og jeg har sagt nei til å bli med på festligheter fordi jeg måtte være opplagt dagen etterpå. Men jeg har også mange eksempler på at jeg har mange menneskelige svakheter og ikke gjør det jeg bør gjøre – jeg er for glad i søt mat og drikke, jeg bruker for mye tid på sosiale medier og jeg kan til tider være fæl til å utsette vanskelige oppgaver eller beslutninger. Jeg mener ikke at man skal være for hard med seg selv. Gjort er gjort og spist er spist. La fortid være fortid og konsentrer deg om hva du skal gjøre framover. Samtidig vet jeg at det gir en skikkelig godfølelse å være mentalt sterk. For en tid tilbake hadde jeg for eksempel en skikkelig travel uke på jobb. Jeg klarte likevel å finne litt tid til å trene og til å være sammen med ungene. Når fredagskvelden kom, var jeg helt utslitt, men da var det utrolig deilig å slenge seg på sofaen og se en film og vite at jeg hadde hatt en produktiv og flott uke. Andre uker yter jeg bare sånn passe på jobb, har alt for lav terskel til å bruke tv-en som barnevakt og sløser bort for mye tid på å sitte å stirre på mobiltelefonen. Da er det slett ikke like flott å sitte der på fredagskvelden og vite at du har kastet bort mye av uken. Vi mennesker er sammensatte vesener, og vi må ta hensyn til både fornuft og følelser når vi handler. Men en ting er sikkert – det lønner seg på sikt å ha god mental styrke! 🙂

Skal du bli en vinner med penger, må du utvikle en vinnerskalle. Og jeg mener en person med vinnerskalle er en person som har god selvdisiplin, legger mest vekt på de langsiktige konsekvensene av sine handlinger, ser på glasset som halvfullt, som møter opp og som aldri gir opp. I hvor stor grad er du en slik person? 🙂

Pengetips #74 – Anvendt kunnskap

by vibeckemarkhus, posted in My way to financial independence

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans her

Som jeg har skrevet om tidligere, er det mange som ser etter lettvinte løsninger på sine problemer. En aksje som garantert vil tidoble seg kommende år, er mer fristende enn en langsiktig spareplan med middels avkastning og risiko, en pille er mer fristende enn lange joggeturer og så videre.

Jeg har også flere ganger understreket viktigheten av å kontinuerlig øke sin kompetanse, for eksempel gjennom å lese aktuelle bøker og tidsskrifter. Men det er selvsagt ikke slik at du ved å begynne å lese jevnlig, automatisk vil oppnå suksess. Det er først når du anvender den kunnskapen du tilegner deg, at du vil begynne å se resultater. Steget fra å søke etter lettvinte løsninger til å begynne med kontinuerlig kompetanseøkning, kan være langt og tungt for mange. Steget fra å tilegne seg kunnskap til å faktisk anvende den, kan derimot være enda lengre og tyngre. Vær innstilt på dette og erkjenn at det kun er anvendt kunnskap som gir resultater.

Pengetips #6 – Litt hver dag-prinsippet

by vibeckemarkhus, posted in My way to financial independence

Innlegget er skrevet av Vidde. Du kan lese mer fra innlegget og sjekke ut bloggen hans  under Pengetips

Dersom du i dag drikker en halv liter brus hver dag, og heller erstatter dette med vann, vil du etter ti år ha spart kroppen din for over 180 kilo sukker. Dette tilsvarer energien i 80 kg rent fett. Betaler du kr 10 per flaske, vil du i løpet av disse ti årene ha spart nesten kr 37.000. Investert til 10 % årlig avkastning, vil dette beløpet ha vokst til nesten kr 64.000.

Dersom du i dag er en sofagris, og begynner å gå tre kilometer hver dag, vil du etter ti år ha gått nesten 1.100 mil. Til sammenligning er avstanden fra Kristiansand til Kirkenes ”bare” 280 mil.

Eksemplene ovenfor viser hvor sterkt litt hver dag-prinsippet kan virke. Selv om det å kjøpe ei brusflaske eller gå en tre kilometer lang tur én enkelt dag vil ha lite å si for lommeboka di eller helsa di, vil effekten av å gjøre dette hver dag over lang tid være betydelig. Litt hver dag-prinsippet er altså en teknikk for å oppnå store resultater ved å yte litt innsats hver eneste dag. Hvor stor innsats du yter hver dag, er ikke det viktigste i denne sammenhengen. Det som er av størst betydning, er at du gjør det hver eneste dag og at du har disiplin nok til å gjøre det over en lang periode.

Mange arbeider etter ”skippertakmetoden” og påstår at de yter best under press. Litt hver dag-prinsippet snur dette på hodet. Prinsippet er verken stressende eller krever lange, intense økter, men forutsetter at du tar tida til hjelp. Den amerikanske superselgeren Joe Girard har sagt: ” The elevator to success is out of order. You’ll have to use the stairs, one step at a time.” Ved å bruke litt hver dag-prinsippet, vil du ta ett trappetrinn av gangen, og stadig nå nye høyder.

Mange tror og håper på raske og enkle løsninger på sine problemer, men slike løsninger fungerer så å si aldri. Heisen er ikke i orden, og det finnes ikke reparatører som klarer å ordne den. Den eneste dokumenterte metoden for å oppnå store resultater, er å ta ett steg av gangen og ta tida til hjelp.

Innen personlig økonomi er det særlig på to området du bør utnytte dette prinsippet og gå inn for å etablere gode vaner:

Spar litt hver dag. Ved å unngå småkjøp kan de fleste spare litt hver dag. Over tid kan dette bli betydelige summer. Den daglige kaffekoppen på vei til jobb, tabloidavisa du automatisk tar med deg fra butikken, de små mellommåltidene du kjøper i kantina på jobb – slike småkjøp kan virke ubetydelige, men kan koste deg mye på lang sikt. Klarer du å spare kr 50 per dag, og investerer disse pengene i aksjemarkedet til 10 % avkastning, vil du sitte igjen med én million kroner etter omtrent 19 år. Dette regnestykket kan du gjerne pugge, og minne deg selv på hver gang du gjør unødvendige småkjøp.

Litt kunnskapsøkning hver dag. Ved å investere noen minutter hver dag i det å øke din økonomiske intelligens, vil du etter hvert få et kunnskapsnivå på området som er langt større enn det de fleste andre har. Klarer du for eksempel å legge deg til en vane å lese 25 sider hver dag, vil du i løpet av ett år lese over 9.000 sider, tilsvarende 36 bøker på 250 sider.

Økonomisk uavhengighet – den tredje nøkkelen

by vibeckemarkhus, posted in My way to financial independence

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Økonomisk uavhengighet

Som tidligere nevnt finnes det fire nøkler til økonomisk uavhengighet:

  1. Høy (og økende) sparerate
  2. Høy (og økende) inntekt
  3. Fornuftig pengeplassering
  4. Mental styrke

I dette innlegget skal vi se på den tredje nøkkelen, som jeg har kalt for fornuftig pengeplassering.

Når du har klart å øke både spareraten og inntekten din, vil du hver måned ha penger til overs som du kan investere. Spørsmålet blir da hvordan en som har satt seg som mål å bli økonomisk uavhengig bør investere. Som med det meste annet som gjelder penger, så finnes det ikke noe fasitsvar, men jeg skal i dette innlegget si litt om hva jeg tenker om dette.

Setter vi det på spissen, kan vi dele oss mennesker inn i tre hovedgrupper når det gjelder pengeplassering:

  1. Den irrasjonelle og impulsive. Den irrasjonelle og impulsive investor lar seg styre av de tre kreftene håp, frykt og grådighet når han investerer. Han lar følelsene i stor grad styre hva han investerer i og hvordan han følger opp sine investeringer. Han har ingen langsiktig plan, han har ikke orket å lese seg opp på teorien og han tror gjerne at han skal klare å bli en god investor kun fordi at han har talent for slikt. Den irrasjonelle og impulsive investor oppnår svært lav avkastning på sine investeringer.
  2. Den fornuftige. Den fornuftige investor har lest teorien, og følger akademikernes råd. Han tar i stor grad hensyn til kostnadene når han investerer, og har lite tro på aktiv forvaltning av penger. Han har et langsiktig perspektiv og mener at indeksfond og andre lavkostprodukter er de beste valgene på sikt. Den fornuftige investor kombinerer gjerne det å betale ned boliglånet med det å spare i et globalt aksjeindeksfond, og oppnår brukbar avkastning på sikt.
  3. Den velinformerte og aktive. Den velinformerte og aktive investor har lest teorien, men han ser at akademisk litteratur på dette området har sine svakheter og at det er mulig å gjøre det bedre enn gjennomsnittet dersom man er villig til å finne ut hvordan. Han begrenser seg ikke til aksjemarkedet, men følger også med på eiendomsmarkedet, derivatmarkedet og rentemarkedet. Han er villig til å lære, tar kalkulert risiko og bruker flere timer hver eneste måned på sine investeringer. Den velinformerte og aktive investor klarer å slå markedet på sikt, selv om han i enkelte perioder taper mot indeksen.

Jeg tar det som en selvfølge at leserne av denne bloggen ikke er, og i hvert fall ikke ønsker å være, av den irrasjonelle og impulsive typen. Jeg mener videre at man kan oppnå økonomisk uavhengighet både ved å være av den fornuftige typen og ved å være av den velinformerte og aktive typen. Hvilken gruppe du ønsker å tilhøre avhenger mye av dine interesser, men også av hvor høy aktiv inntekt du klarer å oppnå. Med dette mener jeg at dersom du har en jobb som gjør at du kan jobbe mye og oppnå en veldig høy inntekt (typisk over en million kroner i årlig inntekt), så ville jeg primært ha satset på passiv investering (for eksempel indeksfond), i hvert fall i en startfase. Har du inntekt som gjør at du hver måned kan klare å investere flere titusen, er det ikke nødvendig å prøve å slå markedet. Har du tid og overskudd er det selvsagt ikke noe i veien for at du kan prøve, men ikke la dette gå på bekostning av det å oppnå en høy aktiv arbeidsinntekt. Arbeidsmarkedet er i stadig endring. En lege har for eksempel relativt høy status ennå, men den er langt lavere enn den var for noen tiår siden. Ikke ta det som en selvfølge at din kompetanse vil bli like høyt verdsatt i framtiden som den er i dag. Er du i en posisjon der du kan jobbe mye og tjene mye penger, så utnytt derfor dette til det fulle. I perioder av livet har jeg ingen skrupler med å «følge pengene», og når målet er økonomisk uavhengighet bør du absolutt tenke litt slik. Det finnes mange eksempler på svært intelligente personer med høy utdannelse og høy lønn, som har sløst bort store summer på idiotiske investeringer. Det er vanskelig å kombinerer en 70 timers arbeidsuke med det å bli knallgod til å investere. Noen få klarer det, men de fleste vil gape over for mye hvis de prøver på noe slikt.

Har du imidlertid en middels inntekt og begrensede muligheter til å jobbe ekstra mye, så syns jeg godt du kan sette av tid til å øke din investeringskompetanse. Det finnes haugevis av bøker på dette området, men bøker har en begrenset verdi. Skal du bli skikkelig god, må du både lese og øve deg med faktiske penger. Å «papirtrade» høres kanskje smart ut, men i praksis opptrer mange av oss helt forskjellig fra idealet når vi har investert ekte penger. Jeg vil likevel anbefale at du går gradvis fram. La meg illustrere dette med et eksempel. La oss si at du i dag ikke har noe særlig erfaring med det å investere penger, du har et boliglån og du har etter litt innsats klart oppnå en sparerate på 30 %, som utgjør kr 9.000 hver måned. I en startfase vil jeg da si at en slik fordeling kan være fornuftig:

  1. Kr 3.000 til nedbetaling av boliglån.
  2. Kr 3.000 til passiv investering i et globalt indeksfond.
  3. Kr 3.000 til aktiv investering i enkeltaksjer, aktive fond, eiendom, derivater, obligasjoner osv.

Etter hvert som boliglånet blir nedbetalt og du ser at du klarer å slå markedet med dine aktive investeringer, kan en større og større andel av det du sparer hver måned gå til aktiv investering. Men her er det viktig å være dønn ærlig med deg selv. Dersom du over år ser at du oppnår en høyere avkastning i indeksfondet enn du gjør med de pengene du investerer aktivt, bør du slett ikke øke andelen som går til aktiv investering. Du bør ha et kritisk blikk på dette, og alltid søke å allokere mest midler der hvor det er mest å hente. Hvis ikke lurer du deg selv og oppnår en lavere avkastning enn det du kunne ha oppnådd.

Når det gjelder mer selv, så er jeg for tiden en mellomting mellom den fornuftige og den velinformerte og aktive investor. Jeg har en god del penger i aktive fond. Over tid har flere av disse klart å slå indeksen, selv om noen av dem de siste par årene har ligget litt bak. Jeg har stadig opp til vurdering om jeg skal selge meg ned eller ut av de fondene som presterer dårligst. Nye penger bruker jeg delvis til å nedbetale boliglånet mitt, og delvis til å investere i et globalt indeksfond. Når jeg investerer hver måned, tar jeg til en viss grad hensyn til hvordan markedet har utviklet seg, og vekter meg opp på aksjer når markedet har falt markant. Dette er en aktiv investeringsteknikk, selv om den ikke krever så alt for mye tid. Jeg skulle gjerne ha brukt mer tid på mine investeringer, men har funnet ut at jeg for tiden heller ønsker å bruke tiden min på å skape en størst mulig aktiv inntekt. Jeg kommer imidlertid til gradvis å øke tiden jeg bruker på mine investeringer, og når jeg slutter å jobbe den 31.12.2018 er jeg innstilt på å bruke noen timer hver uke på dette.