Dette innlegget er skrevet av fabelaktige Renate. Du kan lese mer om Renate og hennes blogg Renates Reiser her
Det finnes vakre steder, og så finnes det skikkelig vakre steder. Små naturperler man forelsker seg i og omtaler som “paradis” og “drømmested”. På onsdag kom vi over en av sistnevnte, ved Hovdsundet.
For å bryte opp i hverdagen er det gøy å leke turist i eget nærområde. Dra til steder i naturen man enda ikke har vært, teste ut en ny restaurant eller kafé, gå på en ny fjelltopp eller oppsøke nye områder av byen man bor i. Siden været har vært så bra denne uken og det var helligdag i går, bestemte jeg meg for at jeg ville på telttur – og den fine favorittfyren min var et naturlig reisefølge. Det fristet litt å dra til Landegode, den spesielle øya utenfor Bodø, men så falt vi på klassikeren Mjelle – som Terje Nilsen synger så fint om.
I siste liten fikk vi derimot høre om en ganske ukjent strand ved Hovdsundet i nærheten av Mjelle, som tydeligvis var både naturskjønn og lite besøkt (mest sannsynligvis fordi den er så lite tilgjengelig, men det kommer jeg tilbake til, haha). Sekkene ble pakket, og vi hoppet i bilen. Etter at bilen var parkert begynte gåturen, som det viste seg ville ta mer en dobbelt så lang tid som det skulle. Vi klarte selvsagt gå feil ca. midtveis, og endte opp på en fjellhylle med to havørner sirklende rett ovenfor oss, og ingen naturlig vei ned.. annet enn stupet ned i juvet da. For å slippe å ende opp som ørnemat, valgte vi å gå (den lange veien) tilbake til midtpunktet, for så å heller gå videre til Hovdsundet langs havet.
Det som egentlig skulle være en kosetur endte opp med å ta 3,5 timer med stor sekk på ryggen. Men da vi til slutt kom fram og så stranden nedenfor oss, med skinnet av (nesten) midtnattssolen bak, føltes alt verdt det.
Etter litt fram og tilbake kom vi oss ned den ca. 50 meter høye fjellsiden til stranda ved Hovdsundet, og fikk satt opp teltet og samlet ved til bålet. Det ble raskt fyrt i, og maten kastet på. På det tidspunktet var vi så sultne at jeg trodde min siste tid var kommet. Nesten i alle fall.. Det ble fetaost med tomat, rødløk, salt, oregano og olivenolje bakt i folje på bålet, maiskolbe og grillspyd med kylling og grønnsaker. Vin hadde vi selvsagt også med, og vi ble til slutt så mette at vi ikke klarte på en eneste marshmallows (eller det er en løgn, jeg klarte selvsagt stappe i meg noen). Solen dyppet seg i horisonten, og forsvant til slutt, før den dukket opp litt senere. Nå er det ikke mange dagene før solen er oppe hele natten!
Vi våknet morgenen etter til solskinn, og det virket som nok en nydelig dag. Vi gikk over til holmen på andre siden av stranden på Hovdsundet, hvor solen skinte, og stelte i stand bananpannekaker til frokost. Mens vi holdt på glanet måsene på oss fra både stranden og luften og virket en smule sjalu.
Turen til bilen tok bare i overkant av 1,5 time på tilbaketuren, og vi ble begge litt solbrente i den sterke solsteiken. Ubeskrivelig herlig med slike flotte dager når de plutselig oppstår her nord. Hovdsundet svarte virkelig til forventningene!
