Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen
Det finnes mange ulike typer aksjefond, og de kan grupperes på en rekke forskjellige måter. Et viktig skille går mellom aktive fond og indeksfond.
De som forvalter aktive aksjefond har som regel som målsetting at fondet over tid skal gjøre det bedre enn den indeksen de sammenligner fondet med. Den eneste gode grunnen til å investere i aktive fond er at de over tid kan klare å skape meravkastning. Det er imidlertid mange gode grunner til å unngå slike fond:
- Aktive aksjefond har langt høyere kostnader enn indeksfond. Det populære aktive fondet Odin Norge har for eksempel et årlig forvaltninghonorar på 2,0 %, mens det populære indeksfondet KLP AksjeGlobal Indeks IV har et forvaltningshonorar på 0,3 %.
- De fleste aktive aksjefond klarer ikke å slå indeksen over tid.
- Suksessen til gode aktive aksjefond avhenger ofte av en dyktig enkeltperson. Dersom denne personen slutter i fondsselskapet eller dør, er det høyst usikkert hvordan fondet vil utvikle seg videre. Ofte vil et fondsselskap som mister en stjerneforvalter hevde at suksessen sitter «i selskapet», men dette er ofte bare en bløff for å holde på kundene.
- Gode aktive aksjefond vil ofte vokse kraftig i størrelse pga. at kundene (naturlig nok) legger mye vekt på historisk avkastning. Store fond er avhengig av å kjøpe og selge store aksjeposter i de selskapene de investerer i, og dette gjør at slike fond ikke klarer å utnytte de mulighetene som måtte dukke opp i like stor grad som små fond. Det finnes derfor mange eksempler på fond som var gode i en vekstfaste, men som ble middelmådige når de ble for store.
- I endel tilfeller vil aktive fond være såkalte «skapindeksfond». Med dette menes at fondet tar seg betalt for å være et aktivt fond, men leverer en avkastning som er sterkt korrelert med indeksens.
Her er mine anbefalinger for valg av aksjefond:
- Et billig globalt indeksfond er det beste valget for de fleste. Hvis du vil gjøre det enkelt for deg selv, vil jeg derfor anbefale at du investerer hele eller store deler av det du skal investere i aksjefond i et slikt fond.
- Norge er et veldig lite land og Oslo Børs er en veldig liten børs i verdenssammenheng. Det er mye høyere risiko forbundet med å investere i ett enkelt land framfor å investere globalt. Mange innbiller seg at det er tryggere å investere i Norge fordi de bor her og fordi de tror at de har god oversikt over den økonomiske utviklingen, men dette stemmer i de fleste tilfeller ikke. Dersom du likevel ønsker å investere deler av din fondsportefølje i et fond som investerer i Norge, vil jeg anbefale å begrense dette til 10 % av din fondsportefølje.
- Dersom du ønsker å investere i aktive fond, er det to ting du bør sjekke grundig. Det første er at avkastningen til fondet for de tre eller fem siste årene har vært høyere enn indeksens. Jeg vil advare mot å kun se på siste års avkastning. Hvilke aksjer som er populære varierer i aksjemarkedet. Noen ganger er aksjer i store, solide selskaper populære, andre ganger er aksjer i små selskaper populære; noen ganger er aksjer i vekstselskaper populære, andre ganger er aksjer i verdiselskaper populære osv. At et fond gjør det bedre enn indeksen ett enkelt år kan derfor være nokså tilfeldig. Klarer imidlertid fondet å skape meravkastning i løpet av en femårsperiode, er det sannsynligvis noe mer enn tilfeldigheter ute og går. En annen konsekvens av dette er at gode aktive fond godt kan ha enkeltår der de taper mot indeksen. Det andre du må sjekke er at forvalteren som har skapt denne gode avkastningen fortsatt jobber i selskapet.
- Unngå skapindeksfond. Den enkleste måten å identifisere skapindeksfond på er å se på en graf over avkastningen for de siste årene. Dersom avkastningslinjen for fondet følger indeksen tett, men ligger litt lavere pga. fondets kostnader, har du sannsynligvis idintifisert et skapindeksfond. Dine Penger har også med ujevne mellomrom skrevet om denne typen fond. Når et fond begynner å bli omtalt som «folkefond» i media bør du også være litt på vakt.
- Jeg er generelt noe skeptisk til bransjefond, altså fond som investerer i selskaper innenfor en og samme bransje. Grunnen til dette er at risikoen knyttet til slike fond er høyere enn risikoen knyttet til fond som investerer i flere bransjer. Et unntak her er globale eiendomsfond. Det totale eiendomsmarkedet i hele verden er enormt, men du vil i begrenset grad investere i dette ved kun å kjøpe andeler i et indeksfond. Jeg syns derfor godt du kan ha deler av fondsporteføljen din i et globalt eiendomsfond, men ikke mer enn maksimalt 10 – 20 %.
- Ikke invester i for mange fond. For de fleste vil det holde å investere i maksimalt tre-fem fond. Her er et eksempel på en fordeling som jeg anser som god for langsiktig investering i aksjemarkedet: 60 % i et globalt indeksfond, 30 % i et godt globalt aktivt fond og 10 % i et globalt eiendomsfond.
- Ikke bytt fond for ofte. Som jeg skrev om i et tidligere innlegg, så vil det at du kjøper og selger så sjeldent som mulig bidra til meravkastning, rett og slett fordi du da utsetter skatten på gevinsten.
- Hvis vi ser på veldig lang sikt, er det muligens ikke så farlig akkurat hvordan du fordeler pengene dine på ulike typer fond. Hvis du har lest pensumboken Common sense on mutual funds så husker du kanskje at det der sto om noe som kalles «reversion to the mean». Med dette menes at over tid så vil avkastningen i de fleste land, de fleste bransjer og derfor de fleste fond bli «trukket mot» gjennomsnittet. Det er imidlertid viktig å understreke at selv om dette sannsynligvis ofte vil være tilfelle, så kan det ta veldig mange år før det skjer. Et eksempel her er aksjemarkedet i Japan. Den japanske Nikkei 225-indeksen nådde en «all time high» i desember i 1989. Siden den gangen har avkastningen vært svært dårlig (selv om det i perioder har vært god stigning), og indeksen ligger fortsatt under det den gjorde for snart 25 år siden.
Hvis vi ser litt på min egen «fondshistorie», så har jeg investert i aksjefond i nesten to tiår. De første årene byttet jeg fond for ofte og påførte meg selv derfor unødvendige kostnader (tidligere var det vanlig med kjøps- og salgsgebyr, men dette er det heldigvis stort sett slutt på), men de siste årene har jeg vært flink til å holde meg til noen få fond over tid. Tidligere investerte jeg stort sett i aktive fond, og jeg har ikke solgt andelene i de fondene som over tid har gjort det godt. Dette gjør at jeg per i dag ikke har den fordelingen som jeg anbefaler ovenfor (hadde jeg imidlertid begynt å investere i dag, ville jeg ha valgt denne fordelingen). Jeg vil nødig komme med konkrete anbefalinger av hverken fond eller enskeltaksjer. Grunnen til dette er at hva som er et godt fond eller en god aksje raskt kan endre seg. Jeg kan imidlertid nevne at jeg har en god del investert i fondene Skagen Kon-Tiki og Skagen Global. Skagen Kon-Tiki har per i dag gjort det bedre enn indeksen både på tre, fem og ti års sikt, noe som er veldig bra. Fondet har siden oppstart hatt den samme hovedforvalteren, nemlig Kristoffer Stensrud. Skagen Global har gjort det bedre enn indeksen på fem og ti års sikt, men dårligere enn indeksen på tre års sikt. Forvalteren som i mange år skapte god avkastning i dette fondet, Filip Weintraub, sluttet for noen år tilbake, og siden den gang har ikke fondet gjort det like godt. Jeg nevner dette kun som to eksempler på fond som jeg har investert i og som jeg følger med på, og det er ikke ment som en anbefaling av Skagen sine fond. Det siste av de brede aksjefondene til Skagen, nemlig Skagen Vekst, har forresten gjort det dårligere enn indeksen både på tre, fem og ti års sikt, så dette fondet vil jeg ihvertfall ikke anbefale. Personlig frykter jeg at Skagen sine fond begynner å bli for store. I tillegg syns jeg de bruker alt for mye penger på statusrapporter, nettsider, kunst, informasjonsmøter osv. Jeg mener et selskap som forvalter aktive aksjefond burde bruke minst mulig på alt som ikke direkte har med selskapsanalyser og lønn til forvalterne å gjøre. Så lenge den langsiktige avkastningen er god, vil jeg imidlertid ikke selge de andelene jeg har investert i Skagen Kon-Tiki og Skagen Global. Jeg investerer dog ikke nye penger i disse fondene.
Som jeg har vært inne på tidligere, så er det mange måter å bli millionær på. Her er en god framgangsmåte dersom du ønsker aksjemarkedets gode langsiktige avkastning, men egentlig ikke ønsker å bruke noe særlig tid på dine aksjeinvesteringer:
- Tegn en spareavtale på minimum 20 % av utbetalt lønn hver måned i et billig globalt indeksfond.
- «Glem» aksjemarkedet, og bruker heller ledig tid og energi på å øke arbeidsinntekten din.
- Etterhvert som inntekten din øker, øker du selvsagt også det månedlige beløpet du investerer i aksjefondet.
- Ta tiden til hjelp.
